Her har vi samlet linker til det aller meste av relevante lover og regler for nettbransjen, med enkle forklaringer til hvert enkelt regelsett. Her finner du også linker og forklaringer knyttet til de viktigste aktørene innenfor bransjen.
Regelverk
-
I kategorien energirett finner man alt som er nettrelaterte, herunder særlig regulatorisk og energirettslig tematikk. Også andre forhold som ikke naturlig hører under de øvrige kategoriene omfattes av denne kategorien, slik som erstatningsrett utenfor kontrakt mv.
Energiloven
Energiloven er en rammelov som regulerer hele verdikjeden fra produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og til bruk av energi. Formålet med loven er å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, og at allmenne og private interesser som blir berørt hensyntas. Det at loven er en rammelov, innebærer at markedsaktørenes atferd i stor grad styres gjennom et omfattende forskriftsverk gitt av forvaltningen (kongelig resolusjon, OED, NVE og RME) i medhold av loven. Videre kjennetegnes loven ved at den er tuftet på et konsesjonssystem, hvor utbygging og drift av energianlegg og annen virksomhet av sentral betydning for energimarkedet er underlagt forskjellige konsesjonsprosedyrer. Loven og forskriftene har utviklet seg over tid i takt med at man gradvis har høstet mer erfaring med reguleringen av et konkurransebasert kraftmarked, og som en følge av at Norge gradvis har blitt mer preget av EU-energilovgivning gjennom EØS-avtalen. Regulering av nettvirksomheten utgjør en svært sentral del av energilovgivningen, og innholdet i de nærmere pliktene følger av energiloven med dens mange forskrifter, samt de relevante konsesjonene med vilkår.
Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
Energilovforskriften
Energilovforskriften gir nærmere regler for gjennomføring og utfylling av energiloven, og er systematisk bygd opp slik at dens struktur følger energilovens oppbygning. Forskriften er sentral for å komplettere det nærmere innholdet i energilovens bestemmelser.
Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
NEM-forskriften ble fastsatt av OED i 2019 for å gjennomføre kravet til en uavhengig reguleringsmyndighet for energi som følge av at EUs tredje energimarkedspakke ble innlemmet i EØS-avtalen. Formålet med forskriften er å sikre et effektivt energimarked, der omsetning av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte med en effektiv markedsovervåkning. I kraft av forskriften ble funksjonen som nasjonal reguleringsmyndighet for energi lagt til Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er en egen og uavhengig enhet i NVE.
Forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM)
Kontrollforskriften
Kontrollforskriften fastsetter økonomiske vilkår for salg av nettjenester, samt nærmere krav til rapportering av økonomiske og tekniske data. Formålet med forskriften er å legge grunnlag for et effektivt kraftmarked med kontroll av nettvirksomheten som et naturlig monopol ved å sikre at kraft overføres til riktig leveringskvalitet og pris, og at nettet utnyttes og utbygges på en sikker og samfunnsmessig rasjonell måte.
Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer
Leveringskvalitetsforskriften
Formålet med leveringskvalitetsforskriften er å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet i det norske kraftsystemet, samt medvirke til en samfunnsmessig rasjonell drift, utbygging og utvikling av nettet. Dette praktiseres ved at forskriften stiller krav til registrering, rapportering, leveringspålitelighet og spenningskvalitet.
Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet
Kraftberedskapsforskriften
Kraftberedskapsforskriften skal sikre at kraftforsyningen opprettholdes og at normal forsyning gjenopprettes på en sikker og effektiv måte i ekstraordinære situasjoner. Dette søkes ivaretatt ved at forskriften stiller nærmere krav til forebygging, håndtering og begrensning av virkningene av ekstraordinære situasjoner som kan skade eller hindre produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av elektrisk energi eller fjernvarme.
Forskrift om sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen (kraftberedskapsforskriften)
Forskrift om energiutredninger
Forskriften skal gjennom ordningen med kraftsystemutredninger bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Hensikten med forskriften er blant annet å sikre en koordinert kraftsystemutredning og informasjonsutveksling for på den måten å kaste lys over behovet for overføringskapasitet, samt skape en felles forståelse i samfunnet for endringer i kraftsystemet og gi grunnlag for behandling av søknader om konsesjon.
Forskrift om energiutredninger
Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet
Forskriften skal legge til rette for et effektivt kraftmarked og en tilfredsstillende leveringskvalitet ved å sikre at systemansvaret utøves på en samfunnsmessig rasjonell måte.
Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet
Forskrift om kraftomsetning og nettjenester
Forskriften fastsetter nærmere bestemmelser for bytte av kraftleverandør, måling, avregning, samordnet opptreden ved kraftomsetning, fakturering av nettjenester, fakturering av elektrisk energi, samt felles fakturering av nettjenester og elektrisk energi.
Forskrift om opprinnelsesgarantier for kraft
Forskriften gjelder godkjenning og kategorisering av produksjonsanlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier, samt registrering, utstedelse, omsetning og innløsning av slike garantier.
Forskrift om opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisk energi
Kraftrasjoneringsforskriften
Forskriften regulerer hvordan kraftrasjonering (tvangsmessig leveringsinnskrenkelse) kan gjennomføres, og angir hvilke virkemidler rasjoneringsmyndigheten (NVE) er tildelt i den anledning. Formålet med forskriften er å sikre at kraftrasjonering blir gjennomført på en samfunnsmessig rasjonell måte. Videre utpensler den rasjoneringsmyndighetens plikt til å besørge at det til enhver tid er utarbeidet nødvendige planer og prosedyrer for sikker og effektiv varsling og rapportering om iverksettelse, gjennomføring og opphør av rasjonering.
Forskrift om kraftrasjonering (kraftrasjoneringsforskriften)
Forskrift om elektrisk kraft over landegrensene
Forskriften regulerer vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene. Forskriften består i det vesentligste av henvisninger til nærmere EU-forordninger som gjennom EØS-avtalen gis virkning som forskrift med enkelte justeringer.
Forskrift om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene
Forskrift om Energifondet
Forskriften regulerer innbetaling og kontroll med bidrag til Energifondet.
Forskrift om innbetaling av påslag på nettariffen til Energifondet (forskrift om Energifondet)
Forskrift om Energiklagenemnda
Energiklagenemnda ble opprettet den 1. november 2019 som følge av krav om en uavhengig klageinstans for RMEs vedtak etter implementeringen av den tredje energimarkedspakken i EØS-avtalen. Forskriften trådte i kraft samme dato, og regulerer Energiklagenemndas sammensetning og myndighet.
Forskrift om Energiklagenemnda
Forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler
Forskriften stiller nærmere krav til omsetningskonsesjonærens rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler, og skal bidra til god og oversiktlig informasjon om priser og vilkår i kraftleveringsavtaler til forbruker.
Forskrift om rapporteringsplikt for kraftleveringsavtaler
Forskrift om ekstern kvalitetssikring
Forskriften stiller nærmere krav til ekstern kvalitetssikring ved planlegging av nye store kraftledningsanlegg. Videre angir forskriften rett vedtaksmyndighet for tildeling av anleggskonsesjon for nye store kraftledningsanlegg.
Forskrift om ekstern kvalitetssikring og vedtaksmyndighet etter energiloven
El-tilsynsloven
El-tilsynsloven gir overordnede føringer for elsikkerhetsarbeid på alle elektriske anlegg og alt elektrisk utstyr, unntatt radiotelegraf og radiotelefon. Overordnet slår loven fast at elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, drives, vedlikeholdes og kontrolleres slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. Det nærmere innholdet i disse sikkerhetskravene er i stor grad utpenslet i en rekke forskrifter gitt i medhold av loven.
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (el-tilsynsloven)
Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF)
Forskriften gir nærmere regler for hvordan elektriske forsyningsanlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. Forskriften bidrar dermed til å oppfylle el-tilsynslovens sikkerhetskrav hva gjelder blant annet etablering og drift av elektriske forsyningsanlegg.
Forskrift om elektriske forsyningsanlegg
Forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg (FSE)
Forskriften oppstiller sikkerhetskrav for arbeider og annen aktivitet på eller nær ved elektriske anlegg for å unngå skade på liv, helse eller materielle verdier. På den måten utfyller forskriften el-tilsynslovens sikkerhetskrav hva gjelder arbeider på eller nær ved elektriske anlegg.
Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg
Forskrift om elektroforetak mv. (FEK)
Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at arbeidet ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier. Forskriften bidrar dermed til å oppfylle el-tilsynslovens sikkerhetskrav hva gjelder arbeider knyttet til de elektriske anleggene.
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL)
Forskriften gjelder for prosjektering, utførelse, endring og vedlikehold av elektriske lavspenningsanlegg, og har til formål å sikre forsvarlig sikkerhet ved prosjektering, utførelse, endringer og vedlikehold av disse.
Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg
Avgiftsregulativ for sterkstrømanlegg
Forskriften regulerer avgift for godkjennelse av og tilsyn med elektriske sterkstrømanlegg.
Forskrift om det lokale elektrisistetstilsynet
Forskriften fastsetter bestemmelser som skal sikre at tilsynet som utføres med hjemmel i el-tilsynsloven utøves på en uavhengig og betryggende måte.
Forskrift om det lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som utfører oppgaver for netteier
-
I kategorien kontraktsrett finner man alt som knytter seg til forhold som springer ut av kontrakt, herunder entrepriserett som er en spesiell form for kontraktsrett tilpasset bygge- og anleggsoppdrag.
Forbrukerkjøpsloven
Forbrukerkjøpsloven regulerer salg av ting til en forbruker fra en som opptrer i næringsvirksomhet, blant annet avtale om overføring av elektrisk energi mellom en nettkunde (forbruker) og et nettselskap (næringsdrivende). Loven er ufravikelig til ugunst for forbrukeren, og regulerer blant annet hva som representerer et kontraktsbrudd og virkninger av dette.
Lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven)
Standardavtaler
Her følger linker til standard nettleie- og tilknytningsvilkår for både forbrukerkunder og næringskunder. Videre følger linker til standard grunneieravtaler for luftledningsanlegg, jordkabelanlegg og frittstående nettstasjon med tilhørende veiledere. Grunneieravtalene er fremforhandlet mellom sentrale aktører i bransjen, og anses som bransjepraksis. Endelig følger link også til fellesføringsavtale for elnett og ekom på lavspenningsmaster eid av et nettselskap.
-
I kategorien tingsrett finner man alt som knytter seg til rettigheter over fast eiendom, herunder blant annet særretter over annen manns eiendom (servitutter), grunnerverv mv.
Oreigningsloven
Oreigningsloven regulerer hva som er gjenstand for ekspropriasjon med tilhørende saksbehandlingsregler og krav til ekspropriasjonsprosessen. Loven er sentral for erverv av rettigheter til fremføring av blant annet nettanlegg ved tvang.
Lov om oreigning av fast eigedom [oreigningslova]
Vederlagsloven
Vederlagsloven angir prinsippene for erstatningsutmåling som skal sikre ekspropriaten sitt grunnlovfestede krav på full erstatning ved ekspropriasjonsinngrep. Loven er særlig relevant for skjønnsprosessen etter blant annet erverv av rettigheter for fremføring av nettanlegg ved ekspropriasjon.
Lov om vederlag ved oreigning av fast eigedom [ekspropriasjonserstatningslova]
Skjønnsprosessloven
Skjønnsprosessloven er en prosesslov som regulerer rettergangsreglene som gjelder ved skjønn, som er en særlig prosessform som anvendes ved erstatningsfastsettelse i blant annet ekspropriasjonssaker. Loven utfyller tvistelovens rettergangsregler.
Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker [skjønnsprosessloven]
Servituttloven
Servituttloven er en sentral tingsrettslig lov som regulerer særrettigheter over annen manns eiendom. Loven stiller blant annet nærmere krav til hvordan slike særrettigheter kan utnyttes, og på hvilke vilkår særrettighetene kan endres og opphøres. En rett til å ha et nettanlegg over annen manns eiendom er et eksempel på en særrettighet som omfattes av loven.
Lov um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]
Veiloven
Veiloven har til hensikt å sikre trygg planlegging, bygging, vedlikehold og drift av offentlige og private veier, og oppstiller blant annet nærmere avstandskrav til elektriske anlegg.
Forskrift om ledninger i offentlig vei
Forskriften regulerer saksbehandlingen og kostnadsdelingen mellom veimyndigheten og ledningseier ved legging og flytting av ledningsanlegg over, under, langs eller nærmere offentlig veg enn 3 meter fra vegkanten. Målet med forskriften er blant annet å legge til rette for at veigrunn også skal kunne benyttes til etablering av annen infrastruktur slik som kraftledninger.
Kulturminneloven
Kulturminneloven pålegger tiltakshaver på nærmere bestemte vilkår en plikt til å melde fra om og undersøke om tiltak vil kunne virke inn på automatisk fredete kulturminner før arbeider starter, typisk ved etablering av et jordkabelanlegg.
Lov om kulturminner [kulturminneloven]
Forurensningsloven
Forurensningsloven fastsetter en generell plikt til å unngå forurensning. Grøfting/nedspyling av kabler på havbunnen vil typisk være et søknadspliktig tiltak etter forurensingsloven dersom tiltakene gjøres i områder med sårbar bunnfauna.
Lov om vern mot forurensninger og om avfall
Bredbåndsutbyggingsloven
Lovens formål er å bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon ved å sikre tilgang til og informasjon om blant annet passiv fysisk infrastruktur som for eksempel et luftledningsanlegg for overføring av elektrisk kraft.
-
I kategorien plan- og bygningsrett finner man alt som knytter seg til arealplanlegging og byggesaksbehandling med et særlig fokus på hvilken betydning dette har for nettanlegg.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven inneholder en plandel og en byggesaksdel. Plandelen fastsetter hvordan landets arealer skal brukes og reguleres. Iverksetting av tiltak kan bare skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende forskrifter og kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Lovens byggesaksdel inneholder videre regler om hvordan byggesaker skal behandles, om når det foreligger søknadsplikt. Samspillet mellom energilovens konsesjonsordninger og plan- og bygningsloven medfører likevel at deler av plan- og bygningsloven ikke kommer til anvendelse for konsesjonspliktige anlegg etter energiloven.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
Ledningsregistreringsforskriften
Forskriften angir nærmere krav til innmåling av infrastruktur i grunn, sjø og vassdrag, slik at utbyggere eller andre som har et saklig behov for opplysningene kan få informasjon om ledningsanleggets lokalisering.
-
I kategorien anskaffelsesrett finner man alt som knytter seg til anskaffelser til nettvirksomheten under anskaffelsesloven og forsyningsforskriften.
Anskaffelsesloven
Anskaffelsesloven følger opp flere anskaffelsesdirektiver fra EU og trådte i kraft 1. januar 2017. Loven gjelder for innkjøp av oppdragsgivere som har en bestemt tilknytning til det offentlige, så fremt anskaffelsen har en verdi som er lik eller overstiger NOK 100 000,- eksl. mva. Loven inneholder blant annet generelle bestemmelser knyttet til gjennomføringen av offentlige anskaffelser, samt bestemmelser om sanksjoner for brudd på loven eller forskrifter gitt i medhold av loven. Anskaffelsesloven er en rammelov for flere forskrifter, herunder anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften og forskrift om konsesjonskontrakter.
Forsyningsforskriften
Forsyningsforskriften gjelder for statlige, fylkeskommunale- og kommunale myndigheter, offentligrettslige organer, offentlige foretak, samt andre virksomheter som utøver forsyningsaktiviteter på grunnlag av enerett eller særrett. Forskriften kommer til anvendelse når disse oppdragsgiverne skal foreta innkjøp knyttet til utøvelsen av nærmere bestemte forsyningsaktiviteter, herunder forsyning av gass og varme, elektrisitet, drikkevann, havner, lufthavner, transport og posttjenester. I likhet med anskaffelsesloven gjelder forskriften for anskaffelser som har en verdi som er lik eller større enn NOK 100 000,- eksl. mva.
Aktører
NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er underlagt Olje- og energidepartementet (OED), og har ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i landet. NVE spiller en sentral rolle for nettbransjen ved at de i vid utstrekning er delegert konsesjonsmyndighet etter energiloven.
RME - Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) er reguleringsmyndighet for omsetning av elektrisk energi og naturgass. Deres oppgave som tilsynsmyndighet går i korthet ut på å sørge for at aktørene overholder regelverket som sikrer like konkurransevilkår i kraftmarkedet og et effektivt drevet strømnett. Videre regulerer RME blant annet nettselskapenes økonomi gjennom fastsettelse av årlige inntektsrammer som setter en øvre begrensing på hvor mye selskapene kan ta betalt for overføring av elektrisk kraft. RME er også gitt myndighet til å treffe avgjørelse når det oppstår uenighet mellom kunde og nettselskap om vilkår for tilknytning og bruk av nettet.
Energiklagenemnda - Energiklagenemnda er en uavhengig klagenemnd som behandler klager over enkeltvedtak RME fatter. Dette innebærer at klager på RMEs vedtak etter energiloven med underliggende forskrifter skal behandles av Energiklagenemnda.
OED - Olje- og energidepartementets (OED) hovedoppgave er å tilrettelegge for en samordnet og helhetlig energipolitikk. Videre er OED tildelt en vidtgående forskriftskompetanse etter energiloven.
DSB - Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Av særlig interesse for nettbransjen er at DSB er sentral tilsynsmyndighet etter el-tilsynsloven, hvor de også er tildelt forskriftskompetanse.
Nkom - Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er en utøvende tilsyns- og forvaltningsmyndighet for tjenester innenfor post og elektronisk kommunikasjon i Norge. Nkom fører tilsyn etter en rekke lover og forskrifter, blant annet bredbåndsutbyggingsloven.
REN - REN formidler kunnskap og retningslinjer innen prosjektering, montasje, drift og vedlikehold av nettet etter bransjens beste praksis, og er landets ledende kunnskapssenter for kraftoverføringsnettet. REN er i stor grad eid av norske nettselskaper, og kjernen i deres virksomhet er å formidle kunnskap for effektive fellesløsninger for en rasjonell drift av overføringsnettet.
Energi Norge - Energi Norge er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon som representerer selskapene som produserer, transporterer og leverer fornybar energi i Norge.
Elklagenemnda - Elklagenemnda behandler klager som springer ut fra kontraktsforhold mellom energiselskap (nettselskaper og kraftleverandører) og forbrukere. Elklagenemnda er opprettet etter avtale mellom Energi Norge og Forbrukerrådet med formål om å gi forbrukere tilbud om rimelig, rettferdig og hurtig tvisteløsning i saker som faller inn under Elklagenemndas saksområde. Elklagenemndas avgjørelse er ikke rettslig bindende for partene.
KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er en offentlig klagenemnd som behandler klager fra leverandører og andre med saklig klageinteresse knyttet til brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. KOFA har myndighet til å fatte bindende avgjørelser om overtredelsesgebyr for ulovlige direkteanskaffelser. KOFA avgir også rådgivende uttalelser knyttet til andre brudd på anskaffelsesregelverket.
Distriktsenergi - Distriktsenergi er en landsdekkende interesseorganisasjon for norske kraftselskaper, der nettselskapenes rammebetingelser er organisasjonens primære arbeidsområde.