Freyr-saken: RMEs vedtak
RME avklarer rekkevidden av markedsadgang
I et lenge varslet prinsipielt vedtak fra desember 2025 har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) tatt stilling til hvor langt et nettselskap kan gå i å trekke tilbake reservert kapasitet. Saken mellom Freyr Battery Norway AS og Statnett SF gir viktige avklaringer for alle aktører som befinner seg i kapasitetskø – særlig i områder med vedvarende knapphet i strømnettet. Vurderingene er også relevant under de nye reglene i NEM-forskriften.
Spørsmålet i saken var om Statnett hadde handlet i strid med plikten til å sikre markedsadgang etter NEM-forskriften da kapasitet reservert på vegne av Freyr ble kansellert og fristilt til andre aktører. RME besvarte spørsmålet benektende og ga Statnett fullt medhold. RMEs endelig vedtak er i samsvar med det varslede vedtaket. Klagefristen er per dags dato ikke utløpt.
Markedsadgang som aktiv plikt
Et sentralt premiss i vedtaket er RMEs forståelse av begrepet markedsadgang. Etter NEM § 4-6 første ledd skal nettselskapene «sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester til ikke-diskriminerende og objektive … vilkår». RME legger til grunn at denne bestemmelsen ikke bare gir rettigheter til den enkelte kunde, men samtidig pålegger nettselskapene en aktiv plikt til å forhindre markedsbarrierer.
Slik RME uttrykker det, innebærer markedsadgang «en plikt til å forhindre markedsbarrierer», særlig der nettkapasitet er et knapphetsgode. En reservasjon av kapasitet gir derfor ingen absolutt rett. Dersom kapasiteten ikke tas i bruk innenfor et realistisk og dokumenterbart tidsperspektiv, kan reservasjonen i seg selv bli en barriere for andre aktører.
Modenhet og fremdrift – også før forskriftsfesting
Selv om de eksplisitte reglene om modenhetsvurderinger først ble forskriftsfestet i NEM §§ 3-4 og 3-5 fra 1. januar 2025, legger RME til grunn at slike vurderinger også tidligere var en del av gjeldende rett og etablert praksis. RME viser til at flere nettselskaper allerede før forskriftsendringene praktiserte modenhetskrav, og at dette var akseptert av myndighetene.
I vedtaket heter det blant annet at det «også i dag er mulig å trekke tilbake reservert kapasitet eller plass i kapasitetskø ved manglende fremdrift» . Dermed kunne Statnett legge vekt på prosjektets faktiske fremdrift, selv om reservasjonen opprinnelig ikke var tidsfestet eller knyttet til konkrete milepæler.
Ingen absolutt beskyttelse – selv ved store investeringer
Freyr hadde investert betydelige beløp i prosjektet i Mo Industripark, og anførte at disse investeringene burde gi et særlig rettsvern mot tilbakekall. RME anerkjenner at situasjonen var «mer beskyttelsesverdig enn prosjekter som er i tidlig fase», men legger samtidig avgjørende vekt på at prosjektets videre fremdrift var satt på pause og fremstod som usikker.
Et viktig poeng i vedtaket er at det ikke er kanselleringen av kapasiteten i seg selv som gjør investeringen verdiløs, men prosjektets manglende realisering. RME peker også på at aktøren ikke er avskåret fra å søke ny kapasitet, stille i kø på nytt eller be om tilknytning med vilkår.
Statnett og legalitetsprinsippet
Et av de mest prinsipielle spørsmålene i saken var om Statnetts beslutning om å oppheve reservasjonen måtte ha klar hjemmel i lov etter legalitetsprinsippet i Grunnloven § 113. RME konkluderer med at dette ikke er tilfellet.
Begrunnelsen er at Statnett i denne sammenhengen ikke utøvde offentlig myndighet, men handlet innenfor sin privatautonomi som eier og forvalter av transmisjonsnettet, riktignok sterkt regulert av energilovgivningen. Som RME formulerer det, ble beslutningen truffet «som ledd i oppfyllelse av Statnetts plikt til å sørge for markedsadgang» etter NEM § 4-6, og ikke som et enkeltvedtak i forvaltningslovens forstand .
Dette skillet – mellom myndighetsutøvelse og regulert privatautonomi – er sentralt for forståelsen av vedtakets rekkevidde.
Hva betyr dette i praksis?
Vedtaket sender et tydelig signal til aktører i kapasitetskø: reservert kapasitet er ingen trygg havn. Også prosjekter som har kommet langt fysisk og økonomisk må kunne dokumentere kontinuerlig fremdrift og realistisk bruk av kapasiteten. Pause, usikker finansiering eller avhengighet av fremtidige politiske rammebetingelser kan medføre at kapasiteten trekkes tilbake og fristilles til andre. Dette er argumentasjon som gjenfinnes i de nye modenhetsreglene, selv om denne konkrete saken ble vurdert etter regelverket slik det var før disse trådte i kraft.
For nettselskapene gir vedtaket samtidig et klart mandat til aktiv kø- og kapasitetsforvaltning. Markedsadgang forstås ikke bare som en rett for den enkelte, men som et systemhensyn som kan – og i enkelte tilfeller må – gå foran individuelle forventninger. Vedtaket gir tydelige forventninger om “aktiv forvaltning” av kapasitetskø også etter de nye reglene.
Avslutning
RMEs vedtak tydeliggjør at hensynet til effektiv og samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av strømnettet står sterkt i dagens reguleringsregime. Selv betydelige investeringer gir ikke i seg selv vern mot tap av reservert kapasitet dersom prosjektets fremdrift ikke anses tilstrekkelig moden. Samtidig reiser vedtaket prinsipielle spørsmål om grensen mellom privatautonomi og myndighetsutøvelse – spørsmål som neppe er endelig avklart.
Vedtaket kan fås i sin helhet ved å sende e-post til rja@svw.no.