Avtaleskjønn som alternativ til ekspropriasjon

Erverv av rettigheter til etablering av nettanlegg over annen manns grunn skjer enten gjennom avtale med grunneier eller ved ekspropriasjon. I praksis finner de fleste saker sin løsning i minnelighet, og det er bare et begrenset antall saker som ender med ekspropriasjon.

I enkelte tilfeller vil saker som ellers kunne ha gått til ekspropriasjon, kunne håndteres enklere gjennom såkalt avtaleskjønn. Dette er særlig aktuelt der grunneier ikke motsetter seg selve tiltaket, men hvor partene ikke blir enige om størrelsen på erstatningen.

En avtale om avtaleskjønn innebærer at partene er enige om hvilke rettigheter og plikter som skal gjelde mellom dem, samtidig som de avtaler at erstatningen skal fastsettes av retten ved skjønn etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper.

Avtaleskjønn fungerer dermed som en praktisk mellomløsning. Partene unngår ekspropriasjon, men får likevel domstolens fastsettelse av den erstatningen grunneier har krav på etter avtalen.

For nettselskapene vil en slik løsning normalt være både tids- og kostnadsbesparende.

Avtalen bør angi at erstatningen skal utmåles etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper. På denne måten ivaretas grunneiers grunnlovfestede krav på full erstatning etter Grunnloven § 105. Avtalen om avtaleskjønn vil samtidig utgjøre grunnlaget for å begjære skjønn, jf. skjønnsprosessloven § 4.

Både REN-malene og nettselskapenes egne avtalemaler kan benyttes ved inngåelse av avtale om avtaleskjønn. Det forutsetter imidlertid at bestemmelsen om erstatning tilpasses denne fremgangsmåten.