Revisjon av FEF - dette vet vi
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nylig varslet at det vil gjøre endringer i regelverket for elsikkerhet, i første rekke FEF med veileder.
Bakgrunnen er erfaringer med hvordan dagens funksjonsbaserte regulering praktiseres, og særlig hvordan risikovurderinger i enkelte tilfeller brukes til å begrunne avvik fra etablerte sikkerhetsløsninger.
Utgangspunktet i gjeldende regelverk er at elektriske anlegg skal være sikre, uten at forskriften nødvendigvis angir i detalj hvordan dette skal oppnås. Denne tilnærmingen, hvor funksjonskrav står sentralt og detaljer i stor grad fremgår av veiledninger og standarder, har vært en bevisst utvikling over tid. Formålet har vært å gi nettselskapene fleksibilitet til å velge løsninger tilpasset teknologi, kostnader og konkrete forhold.
DSB gir imidlertid nå uttrykk for at denne fleksibiliteten ikke alltid fungerer etter hensikten. Erfaringen er at regelverket i noen tilfeller tolkes slik at risikovurderinger brukes til å “argumentere seg bort” fra løsninger som ellers følger av normer, standarder og veiledning. Dette skaper etter direktoratets syn uklarhet, ulik praksis og i enkelte tilfeller utilstrekkelig sikkerhetsnivå.
Som følge av dette varsler DSB en tydeligere regulering på utvalgte områder. Der det avdekkes at sikkerheten ikke er tilstrekkelig ivaretatt, vil innhold som i dag fremgår av veiledninger kunne løftes opp til forskriftsnivå. Med andre ord kan det som tidligere har vært anbefalte løsninger, bli bindende krav.
Dette representerer ikke bare en teknisk justering av regelverket, men en mer prinsipielt interessant utvikling. Den funksjonsbaserte tilnærmingen, hvor virksomhetene selv vurderer hvordan kravene best oppfylles, suppleres i større grad med konkrete og direkte regulerte løsninger. Dermed reduseres rommet for skjønn og for risikobaserte avvik fra det som anses som etablerte sikkerhetsnivåer.
Utviklingen illustrerer en klassisk regulatorisk spenning. På den ene siden står ønsket om fleksibilitet, innovasjon og kostnadseffektive løsninger. På den andre siden står behovet for forutsigbarhet, etterprøvbarhet og et konsistent sikkerhetsnivå på tvers av nettområder. DSBs signaler tyder på at balansen i noe større grad vil forskyves i retning av sistnevnte hensyn.
For nettselskapene vil dette gi flere praktiske konsekvenser. For det første kan det bli mindre handlingsrom til å fravike standardiserte løsninger basert på egne risikovurderinger. For det andre vil betydningen av forskriftskrav øke sammenlignet med veiledninger og standarder, ettersom flere forhold kan bli direkte regulert i forskriften. For det tredje må virksomhetene være forberedt på at tilsyn i større grad vil ta utgangspunkt i konkrete krav, fremfor bredere vurderinger av om sikkerhetsnivået samlet sett er tilstrekkelig.
Samtidig er det grunn til å merke seg at utviklingen ikke nødvendigvis innebærer en full reversering av funksjonsbaserte reguleringer. Antakelig synes det å være tale om en justering, hvor enkelte områder standardiseres i større grad, mens andre fortsatt vil være gjenstand for skjønn og risikobaserte vurderinger. Spørsmålet fremover blir dermed hvor grensen trekkes.
DSB har varslet at forslag til endringer vil sendes på høring, med sikte på ikrafttredelse 1. januar 2028 etter en forutgående høring i august 2027.
Denne prosessen vil gi nærmere avklaringer av hvilke områder som konkret vil bli gjenstand for strengere regulering.
Utviklingen er interessant også utover elsikkerhetsområdet. Den illustrerer en bredere trend i regulatorisk praksis, hvor erfaringer med fleksible regelverk over tid fører til økt behov for presisering og standardisering. For aktører i kraftbransjen og tilgrensende sektorer er dette et signal om at handlingsrommet i funksjonsbaserte regelverk ikke nødvendigvis er statisk, men kan bli strammet inn der myndighetene mener sikkerhetsnivået ikke er tilstrekkelig.