Har solprodusenten som leier taket krav på eget målepunkt?
RME har nylig behandlet åtte uenighetssaker mellom Elvia og Sunday Power om etablering av egne produksjonsmålepunkt for solcelleanlegg på næringsbygg. Sakene inngår i et større sakskompleks på til sammen tretten klager. RME fattet det første vedtaket 6. februar 2026, før åtte ytterligere saker ble avgjort samlet 18. juni 2026.
Vedtaket kan ved første øyekast se ut som en relativt teknisk tvist om plassering av strømmålere. Det prinsipielle spørsmålet er imidlertid langt større:
Har en selvstendig produsent som etablerer et solcelleanlegg på taket til en eksisterende nettkunde, krav på å bli egen kunde hos nettselskapet med eget målepunkt? Eller er nettselskapets plikter oppfylt når produksjonen kan mates inn i nettet gjennom byggeierens eksisterende tilknytnings- og målepunkt?
RME konkluderer med at Elvia i fem av sakene brøt både plikten til å sørge for markedsadgang og tilknytningsplikten. Elvia hadde avvist forespørslene fordi selskapet ikke tillot etablering av interne målepunkt bak tilknytningspunktet til næringsbygg. Etter RMEs syn var det ikke tilstrekkelig at produksjonen fysisk kunne mates inn gjennom byggeierens eksisterende målepunkt. Sunday Power måtte også gis mulighet til å opptre som en selvstendig produsent i kraftmarkedet.
I de tre øvrige sakene hadde Elvia godkjent etablering av egne produksjonsmålere. De tekniske kravene til målerarrangementet innebar imidlertid så omfattende ombygging av eksisterende hovedtavler at prosjektene ikke lenger var lønnsomme. Her fikk Elvia medhold. RME legger til grunn at det ikke utgjør en ulovlig markedsbarriere å stille saklige krav til måleroppsettet, selv om kostnadene blir så høye at kunden velger å ikke gjennomføre prosjektet.
Vedtaket trekker dermed opp en viktig grense. Produsenten har etter RMEs syn krav på reell og selvstendig markedsadgang. Produsenten har derimot ikke krav på den tekniske løsningen som er billigst eller mest hensiktsmessig for produsenten selv.
Solar as a service
Sunday Power tilbyr en tjeneste som i vedtaket omtales som «Solar as a service». Forretningsmodellen går ut på at eieren av et næringsbygg leier ut takareal til et solcelleanlegg som Sunday Power finansierer, installerer, eier og vedlikeholder gjennom anleggets levetid.
Dette skiller seg fra den tradisjonelle plusskundemodellen. Når byggeieren selv eier solcelleanlegget, kan uttak og innmating normalt registreres gjennom byggets eksisterende målepunkt. Byggeieren er da både forbruker og produsent – en prosument – og kan selge overskuddsproduksjonen som måles i tilknytningspunktet.
I Sunday Powers modell er byggeieren og produsenten to forskjellige rettssubjekter. Sunday Power ønsket derfor å bli en selvstendig innmatingskunde hos Elvia med et eget produksjonsmålepunkt. Selskapet var også villig til å betale eventuelt anleggsbidrag dersom etableringen av et nytt tilknytningspunkt utløste investeringer i nettet.
Elvia mente på sin side at produksjonsanleggene allerede hadde markedsadgang. Anleggene befant seg bak næringsbyggenes eksisterende tilknytningspunkt, som kunne registreres som prosument. Både uttak og innmating kunne dermed skje gjennom det eksisterende målepunktet. Fordelingen av produksjon, forbruk og inntekter mellom byggeieren og Sunday Power måtte etter Elvias syn reguleres privatrettslig, eventuelt ved bruk av private undermålere.
Elvia viste også til sin etablerte praksis for næringsbygg. Nettselskapets måling og avregning skjer normalt i byggets tilknytningspunkt. Eventuell fordeling mellom flere brukere bak dette punktet er som utgangspunkt et internt forhold som nettselskapet ikke håndterer.
Partene var derfor ikke først og fremst uenige om hvorvidt elektrisiteten kunne flyte fra solcelleanlegget og ut i nettet. Spørsmålet var om Sunday Power hadde krav på å gjøre dette i eget navn og som selvstendig markedsaktør.
Fysisk nettilgang er ikke nødvendigvis markedsadgang
Etter NEM § 4-6 første ledd skal konsesjonærene sørge for markedsadgang for alle som etterspør nettjenester, basert på objektive og ikke-diskriminerende punkttariffer og vilkår. Av forskrift for omsetningskonsesjonærer § 13-1 bokstav b følger det videre at avtalen med nettselskapet i tilknytningspunktet skal gi kunden adgang til hele nettsystemet og kraftmarkedet.
RME kobler disse bestemmelsene sammen med tilknytningsplikten for produksjon etter energiloven § 3-4 a og NEM § 3-3. Tilknytning er etter RMEs syn en nødvendig forutsetning for at nettselskapet skal kunne sørge for markedsadgang.
Det sentrale i vedtaket er hvordan RME konkretiserer innholdet i markedsadgangen:
«Det er en forutsetning at produsenter har et eget målepunkt for at de skal få adgang til kraftmarkedet, herunder kunne velge eventuell balanseansvarlig, inngå i en delingsordning, delta i ulike markeder og omsette opprinnelsesgarantier på strømmen de produserer m.m.»
Dette er etter vårt syn vedtakets viktigste uttalelse. RME skiller mellom fysisk nettilgang og rettslig markedsadgang. Det er ikke tilstrekkelig at den produserte kraften rent fysisk kan mates inn gjennom et eksisterende målepunkt dersom produsentens adgang til markedet samtidig avhenger av en avtale med en annen nettkunde.
Dersom flere aktører deler målepunkt, vil fordelingen av rettigheter og inntekter bero på det privatrettslige forholdet mellom dem. Sunday Powers mulighet til å selge kraft, velge balanseansvarlig, delta i en delingsordning og omsette opprinnelsesgarantier ville da være avhengig av avtalen med byggeieren.
Etter RMEs syn er ikke dette selvstendig markedsadgang etter NEM § 4-6. Nettselskapet må tilby en løsning som gjør det mulig for produsenten å opptre i markedet i eget navn.
Dette gir markedsadgangsbegrepet et mer substansielt innhold. Markedsadgang foreligger ikke bare fordi elektrisiteten kan transporteres ut på nettet. Produsenten må også på selvstendig grunnlag kunne utøve de rettighetene som følger med rollen som selvstendig markedsaktør.
Tilknytningsplikten er teknologi- og lokasjonsnøytral
RME legger videre vekt på at energiloven § 3-4 a og NEM § 3-3 er teknologi- og lokasjonsnøytrale bestemmelser. Tilknytningsplikten gjelder derfor i utgangspunktet likt for vannkraft, vindkraft og solkraft, og uavhengig av om produksjonsanlegget etableres på en ubebygd eiendom, på bakken eller på taket til et næringsbygg.
At næringsbygget allerede er tilknyttet nettet, innebærer etter RMEs syn ikke at tilknytningsplikten overfor en ny og selvstendig produsent er oppfylt. Sunday Power må behandles på samme måte som andre produsenter som ber om tilknytning og markedsadgang.
RME skriver:
«RME vurderer at det vil være et brudd på plikten til å sørge for markedsadgang etter NEM § 4-6 dersom produsenter med produksjonsanlegg i/på næringsbygg behandles annerledes enn andre produksjonsanlegg.»
Dette har potensiell betydning langt utover de konkrete solcelleanleggene i saken. Nye forretningsmodeller innebærer i økende grad at produksjonsanlegget ikke eies av den som eier bygget eller den elektriske installasjonen. Det kan for eksempel være tale om takleie, langsiktige energitjenesteavtaler eller andre modeller hvor en profesjonell aktør finansierer og eier produksjonsanlegget.
Dersom produsenten ønsker å selge kraften og opptre som selvstendig markedsaktør, tilsier vedtaket at nettselskapet ikke uten videre kan henvise produsenten til byggeierens eksisterende kundeforhold.
Når blir en målerbestilling en tilknytningsforespørsel?
Et krevende spørsmål i saken var om Sunday Power faktisk hadde bedt om en ny tilknytning.
RME har på sine nettsider presisert at retten til å kreve et eget produksjonsmålepunkt etter NEM § 3-3 bare gjelder ved forespørsel om en ny tilknytning. Dersom kunden benytter denne retten, kan det utløse anleggsbidrag. Dette fremgår også av RMEs informasjon om prosumenter og plusskunder.
Elvia anførte at selskapet ikke hadde mottatt noen formell bestilling av ny tilknytning. Installasjonsmeldingene gjaldt etablering av egne målere bak næringsbyggenes eksisterende tilknytningspunkt. Etter Elvias syn hadde selskapet derfor behandlet og avvist den bestillingen som faktisk var mottatt.
RME valgte en mindre formalistisk tilnærming:
«RMEs vurdering er at kundens installasjonsmeldinger om å etablere et eget målepunkt for produksjon er å anse som en forespørsel om ny tilknytning. RME mener dette gjelder selv om et produksjonsanlegg er etablert og tilknyttet bak et eksisterende målepunkt.»
Dette er et praktisk viktig punkt. Det avgjørende er ikke nødvendigvis hvilken betegnelse kunden eller installatøren har brukt i nettmeldingen. Nettselskapet må vurdere hva kunden reelt sett etterspør.
Dersom kunden bare ønsker en privat undermåler for intern fordeling, er dette normalt ikke en forespørsel om ny tilknytning eller et nytt kundeforhold hos nettselskapet. Dersom en selvstendig produsent ber om eget målepunkt for å kunne opptre som egen nettkunde og markedsaktør, kan forespørselen derimot måtte behandles som en tilknytningsforespørsel – selv om produksjonsanlegget fysisk befinner seg bak et eksisterende tilknytningspunkt.
Vedtaket viser derfor betydningen av å avklare kundens hensikt tidlig. Et nettselskap bør ikke avslå en installasjonsmelding som «internmåling» før det er avklart om aktøren faktisk ber om et eget kundeforhold og selvstendig markedsadgang.
Rett til tilknytning – men ikke til en bestemt løsning
At produsenten har krav på selvstendig markedsadgang, betyr imidlertid ikke at produsenten kan bestemme hvordan tilknytningen skal gjennomføres.
RME angir to mulige løsninger. Det kan etableres et eget målepunkt bak næringsbyggets eksisterende tilknytningspunkt, eller det kan etableres et nytt tilknytnings- og målepunkt. Det er nettselskapet som skal foreta den driftsmessig forsvarlige vurderingen og bestemme nettløsningen og tilknytningspunktet.
RME presiserer samtidig at nettselskapet må kunne begrunne at den valgte løsningen samlet sett er den mest samfunnsmessig rasjonelle.
Denne tilnærmingen er i samsvar med Energiklagenemndas avgjørelse 12. januar 2024 i sak 2023/0860. Saken gjaldt en uttakskunde som ønsket en annen plassering av et kabelskap. Energiklagenemnda la til grunn at det er nettselskapet som har ansvaret for valg av nettløsning, og at nettselskapets vurdering skal tillegges stor vekt. Nemnda uttalte samtidig at nettselskapet må finne løsninger som gir det beste resultatet i et samfunnsøkonomisk perspektiv.
Kunden kan med andre ord ikke kreve den løsningen som er mest gunstig for kunden isolert sett. Nettselskapet må ta hensyn til nettet, andre kunder, driftssikkerhet, fremtidig utvikling og samlede kostnader.
Overført til Sunday Power-sakene innebærer dette:
Hvis et eget målepunkt kan etableres bak det eksisterende tilknytningspunktet på en driftsmessig forsvarlig og samlet sett rasjonell måte, kan nettselskapet velge denne løsningen. Hvis dette ikke er forsvarlig eller rasjonelt, kan nettselskapet kreve at det etableres et nytt tilknytningspunkt. Kunden har krav på et reelt tilbud om markedsadgang, men ikke på å definere den tekniske løsningen.
Dette skillet er viktig i praksis. Vedtaket gir produsenten en rett til resultatet – selvstendig markedsadgang – men ikke en ubetinget rett til en bestemt fremgangsmåte.
Dyre krav til måleroppsettet var ikke en markedsbarriere
I tre av sakene hadde Elvia godkjent forespørslene om etablering av egne produksjonsmålere. Målerne kunne likevel ikke monteres uten at eksisterende hovedtavler ble bygget om. Sunday Power mente at Elvias krav til målerarrangementet gjorde prosjektene økonomisk urealiserbare og derfor i realiteten utgjorde en nektelse av markedsadgang.
Her fikk Elvia medhold.
RME viser til at nettselskapet er ansvarlig for montering og vedlikehold av måleren og for at målingen oppfyller kravene i forskrift om kraftomsetning og nettjenester. Nettselskapet kan derfor stille saklige krav til utformingen av målerarrangementet.
Bygg- eller installasjonseieren er på sin side ansvarlig for å tilrettelegge eget anlegg slik at nettselskapet kan foreta riktig og sikker måling. RME viser i denne sammenheng til RENblad 4000-serien og NEK 399:2022 kapittel 7.
RME oppsummerer vurderingen slik:
«RME kan ikke se at høye kostnader til ombygging av kundens eget anlegg for å oppfylle nettselskapets krav til måling utgjør en ulovlig markedsbarriere etter NEM § 4-6 første ledd.»
Det er dermed ikke tilstrekkelig at nettselskapets tekniske krav gjør prosjektet dyrt eller ulønnsomt. Dersom kravene er saklige og nødvendige for riktig og sikker måling, må kunden selv vurdere om fordelene med et eget målepunkt overstiger kostnadene ved å tilrettelegge anlegget.
I slike modeller kan dette også aktualisere krevende privatrettslige spørsmål. Det er ikke nødvendigvis produsenten som eier hovedtavlen eller den elektriske installasjonen som må bygges om. Ansvars- og kostnadsfordelingen mellom produsenten og byggeieren bør derfor reguleres tydelig i takleieavtalen eller energitjenesteavtalen.
RME avgjør ikke disse privatrettslige spørsmålene. Vedtaket avklarer bare at nettselskapet ikke må bære kostnadene ved nødvendige tiltak i kundens private anlegg.
«Uten ugrunnet opphold» gjelder fra første steg
Fordi Elvia anså forespørslene som spørsmål om internmåling, ble de ikke behandlet som forespørsler om ny tilknytning. Elvia vurderte dermed heller ikke hvilken nettløsning som skulle tilbys, om tilknytningen utløste investeringer, hvilket anleggsbidrag som eventuelt skulle kreves, eller hvilken tidsplan som skulle gis kunden.
RME konkluderer derfor med at Elvia også brøt tilknytningsplikten etter energiloven § 3-4 a og NEM § 3-3.
RME viser her til sitt vedtak av 22. desember 2022. I dette vedtaket slo RME fast at kravet om tilknytning «uten ugrunnet opphold» gjelder både tilknytningsprosessen som helhet og hvert enkelt steg i prosessen. Nettselskapet må blant annet svare på henvendelser, vurdere om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig, utrede nødvendige tiltak og legge frem en forsvarlig og veiledende tidsplan.
Sunday Power-sakene viser en særlig konsekvens av dette: En uriktig rettslig klassifisering av kundens forespørsel kan i seg selv føre til brudd på tilknytningsplikten. Hvis nettselskapet feilaktig behandler en forespørsel om nytt kundeforhold som et ønske om privat internmåling, blir heller ikke de etterfølgende stegene i tilknytningsprosessen gjennomført.
Dersom tilknytningen krever investeringer, skal nettselskapet uten ugrunnet opphold gi kunden et tilbud med estimert anleggsbidrag i samsvar med forskrift for omsetningskonsesjonærer §§ 16-2 og 16-3. Kunden skal også få en forsvarlig og veiledende tidsplan.
Det praktiske budskapet er derfor at nettselskapet må avklare hva kunden faktisk etterspør før saken plasseres i riktig prosess.
Endret praksis var ikke tilstrekkelig
Under saksbehandlingen opplyste Elvia at selskapet hadde endret praksis og nå tillot separate produksjonsmålepunkt i næringsbygg. Elvia mente derfor at det ikke lenger var nødvendig med et pålegg om retting.
RME var ikke enig. Direktoratet hadde ikke mottatt dokumentasjon på at Sunday Power faktisk hadde fått tilbud om tilknytning med eget målepunkt på de fem aktuelle adressene. En generell endring av interne retningslinjer var derfor ikke tilstrekkelig til å gjenopprette lovlig tilstand i de konkrete sakene.
Elvia ble pålagt å tilby Sunday Power tilknytning med eget målepunkt innen seks uker. Dersom tilknytningen utløste investeringer, skulle Elvia også gi et tilbud med estimert anleggsbidrag. RME varslet samtidig en løpende tvangsmulkt på 18 000 kroner per kalenderdag dersom pålegget ikke ble fulgt innen fristen.
Dette illustrerer et mer generelt poeng i RMEs praksis. Når direktoratet først har konstatert et brudd overfor en konkret kunde, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig at nettselskapet endrer rutinene for fremtidige saker. Nettselskapet må også dokumentere at den aktuelle kunden har fått det tilbudet eller den behandlingen regelverket krever.
Ikke endelig avklart
Det første vedtaket i sakskomplekset, som ble truffet 6. februar 2026, er påklaget av Elvia. Klagen ble registrert hos Energiklagenemnda 6. mai 2026 og står fortsatt som innkommet uten avgjørelse. Klagenemndssak 2026/0999
RMEs rettsoppfatning er derfor ikke endelig avklart.
Det er særlig to spørsmål Energiklagenemnda kan få grunn til å gå nærmere inn i.
Det første er om plikten til å sørge for markedsadgang etter NEM § 4-6 innebærer at en produsent har krav på et eget målepunkt og et selvstendig kundeforhold, selv om produksjonen allerede kan mates inn gjennom et eksisterende målepunkt.
Elvia mener at markedsadgangen er oppfylt når produksjonen kan omsettes gjennom næringsbyggets eksisterende tilknytningspunkt. RME legger derimot til grunn at markedsadgangen må være selvstendig og ikke avhenge av privatrettslige avtaler med en annen nettkunde.
Det andre spørsmålet er når en forespørsel om et eget målepunkt kan anses som en forespørsel om ny tilknytning. RME har tidligere presisert at retten til eget produksjonsmålepunkt bare gjelder ved ny tilknytning. I disse sakene anser RME installasjonsmeldingen som en slik forespørsel, selv om kunden ikke uttrykkelig bestilte et nytt fysisk tilknytningspunkt.
RMEs løsning er forståelig ut fra ønsket om reell og ikke-diskriminerende markedsadgang. Den følger likevel ikke direkte av ordlyden i én enkelt bestemmelse. Resultatet bygger på en samlet tolkning av markedsadgangsreglene, tilknytningsplikten og målepunktets betydning for produsentens deltakelse i kraftmarkedet.
Det er nettopp denne koblingen Energiklagenemnda nå skal prøve.
Hva bør nettselskapene gjøre?
Inntil Energiklagenemnda har avgjort klagen, representerer vedtakene RMEs gjeldende rettsoppfatning. Nettselskapene bør derfor være varsomme med å avvise forespørsler om egne produksjonsmålepunkt utelukkende fordi produksjonsanlegget befinner seg bak et eksisterende tilknytningspunkt.
Hvis forespørselen bare gjelder en privat undermåler for fordeling mellom brukere bak et eksisterende målepunkt, er dette som utgangspunkt et privatrettslig forhold.
Hvis en selvstendig produsent derimot ønsker å bli egen nettkunde og delta i kraftmarkedet i eget navn, tilsier vedtaket at forespørselen må behandles som en forespørsel om ny tilknytning. Nettselskapet må da vurdere hvilken løsning som er driftsmessig forsvarlig og samlet sett mest rasjonell.
Hvis det kan etableres et eget målepunkt bak det eksisterende tilknytningspunktet, kan nettselskapet velge dette. Hvis det er nødvendig med et nytt fysisk tilknytningspunkt, kan nettselskapet kreve dette og beregne anleggsbidrag etter de ordinære reglene.
Hvis den valgte løsningen krever ombygging av kundens private elektriske anlegg, er kunden som utgangspunkt økonomisk og faktisk ansvarlig for disse tiltakene. At kostnadene blir høye, gjør ikke i seg selv nettselskapets krav ulovlige.
Nettselskapet bør samtidig dokumentere hvorfor den valgte løsningen er driftsmessig forsvarlig og samlet sett mest samfunnsmessig rasjonell. Kunden har ikke krav på sin foretrukne løsning, men skal kunne forstå hvorfor nettselskapet har valgt som det har gjort.
Markedsadgang i eget navn
Det mest interessante ved vedtaket er etter vårt syn at RME gir markedsadgangsbegrepet et selvstendig innhold. Det er ikke nok at elektrisiteten fysisk kan flyte gjennom en annen kundes tilknytningspunkt. En produsent skal også kunne opptre i kraftmarkedet på egne vegne og utøve de rettighetene som følger med dette.
Samtidig er ikke retten ubegrenset. Produsenten kan ikke kreve den billigste eller mest praktiske løsningen for seg selv. Nettselskapet velger nettløsning og kan stille nødvendige krav til målerarrangementet. Kostnadene ved å tilrettelegge kundens eget anlegg ligger hos kunden, selv om dette gjør prosjektet ulønnsomt.
Vedtaket kan derfor sammenfattes ganske presist:
Produsenten har etter RMEs syn krav på selvstendig markedsadgang, men ikke på selvvalgt nettløsning eller kostnadsfri tilrettelegging.
Om Energiklagenemnda er enig i den første delen av dette utgangspunktet, gjenstår å se.
Vedtaket kan fås ved å sende e-post til rja@svw.no.