RME vedtak: unntak fra KILE ved test av øydrift

RME har nylig gitt Griug AS dispensasjon fra KILE for avbrudd som oppstod under en planlagt test av øydrift. Det beregnede KILE-beløpet var beskjedent, om lag 24 000 kroner, men vedtaket er likevel prinsipielt interessant. Saken viser at dispensasjonshjemmelen i nettinntektsforskriften ikke bare kan fungere som en sikkerhetsventil når ekstraordinære hendelser rammer et nettselskap uforholdsmessig hardt økonomisk. Den kan også brukes når KILE-ordningen risikerer å motvirke en aktivitet myndighetene mener er nødvendig for kraftforsyningens beredskap.

Vedtaket må ses i sammenheng med at RME nylig har sendt på høring et forslag om å unnta avbruddskostnader ved kvalifiserte beredskapsøvelser på separatdrift og svartstart fra KILE-ordningen. Forslaget er ennå ikke vedtatt. RME bruker derfor den generelle dispensasjonshjemmelen til å håndtere den konkrete øvelsen, samtidig som vedtaket gir en relativt tydelig indikasjon på hvordan tilsvarende saker vil bli vurdert frem til et mer generelt regelverk eventuelt kommer på plass.

Bakgrunnen for saken

Griug søkte om dispensasjon i forkant av en planlagt beredskapsøvelse. Øvelsen gjaldt testing av øydrift og ble gjennomført i september 2025 i et avgrenset tidsrom på halvannen time. Berørte sluttbrukere skulle varsles skriftlig minst 48 timer før øvelsen, og testen var meldt inn og koordinert med systemansvarlig. Etter gjennomføringen sendte Griug et erfaringsnotat og en beregning av KILE til RME. Avbruddskostnaden ble beregnet til 23 561 kroner.

RME ga dispensasjon for hele beløpet. I den økonomiske og tekniske rapporteringen for 2025 kan Griug derfor redusere de samlede avbruddskostnadene tilsvarende. Dispensasjonen innebærer at beløpet ikke skal få den ordinære KILE-virkningen i selskapets tillatte inntekt.

Det økonomiske beløpet er lite, men begrunnelsen RME gir er derimot av større interesse.

Den rettslige inngangen

Etter nettinntektsforskriften § 4-1 skal nettselskapenes årlige inntektsrammer kvalitetsjusteres som følge av avbruddskostnader for tilknyttede sluttbrukere. Utgangspunktet er objektivt. Også planlagte utkoblinger og avbrudd som følger av hendelser nettselskapet vanskelig kunne forhindre, inngår som hovedregel i KILE.

Dispensasjonshjemmelen fremgår av nettinntektsforskriften § 8-5:

«Reguleringsmyndigheten for energi kan i særlige tilfeller dispensere fra denne forskriften og vilkår satt i konsesjoner gitt av Reguleringsmyndigheten for energi i medhold av energiloven.»

Ordlyden gir RME et betydelig skjønnsrom, men terskelen er ment å være høy. RME understreker også i Griug-vedtaket at KILE er et sentralt virkemiddel i inntektsreguleringen, og at dispensasjonsbestemmelsen må praktiseres restriktivt for å opprettholde insentivene til å forebygge og redusere avbrudd.

Dette er i tråd med den tradisjonelle dispensasjonspraksisen. I saker om ekstremvær og andre uønskede hendelser har RME særlig vurdert om hendelsen var ekstraordinær, og om de økonomiske konsekvensene for selskapet var svært store. De nylige vedtakene om Noranett Andøy og Meløy Energi, som ble omhandlet i forrige ukes nyhetsbrev, illustrerer denne modellen. Noranett Andøy fikk delvis dispensasjon etter ekstremværet Ingunn, mens Meløy Energi fikk avslag fordi den økonomiske virkningen ikke var tilstrekkelig alvorlig.

Griug-saken passer ikke inn i denne modellen. KILE-beløpet på rundt 24 000 kroner er åpenbart ikke en svært stor økonomisk belastning for nettselskapet. RME gir likevel full dispensasjon.

Vedtaket viser dermed at vilkårene RME bruker i ekstraordinære værsaker, ikke uttømmer rekkevidden av § 8-5. Uttrykket «særlige tilfeller» kan også omfatte situasjoner hvor problemet ikke er at nettselskapet rammes urimelig hardt økonomisk, men at KILE-insentivet virker i motsatt retning av et annet regulatorisk hensyn.

Når KILE kan motvirke beredskapen

KILE skal i utgangspunktet gi nettselskapene et økonomisk insentiv til å unngå avbrudd. Dette er som hovedregel både naturlig og samfunnsøkonomisk rasjonelt. Avbrudd påfører kundene kostnader, og disse kostnadene bør inngå når nettselskapet vurderer investeringer, vedlikehold, redundans og beredskap.

Ved realistiske beredskapsøvelser kan sammenhengen bli en annen.

Testing av øydrift innebærer at en avgrenset del av kraftsystemet kobles fra det synkrone hovednettet og drives som et separat område. Formålet er blant annet å teste om strømforsyningen kan opprettholdes eller gjenopprettes dersom det ordinære kraftsystemet blir rammet av en alvorlig driftsforstyrrelse. Svartstart gjelder tilsvarende evnen til å starte kraftverk og bygge opp kraftsystemet fra spenningsløst nett.

Skal slike øvelser gi reell læring, kan det være nødvendig å gjennomføre faktiske koblinger og akseptere en viss risiko for kortvarige avbrudd. Dersom nettselskapet samtidig får redusert sin inntekt gjennom KILE, kan ordningen påvirke både om øvelsen gjennomføres og hvordan den utformes.

RME beskriver dette direkte i vedtaket. Testen skilte seg etter direktoratets syn fra ordinære planlagte avbrudd fordi den ble gjennomført:

«som en beredskapsaktivitet med formål å styrke kraftforsyningens evne til å håndtere ekstraordinære hendelser og gjenopprette normal drift ved alvorlige utfall.»

RME viser videre til det pågående forskriftsarbeidet, hvor utgangspunktet er at:

«KILE-ordningen ikke bør være til hinder for gjennomføringen av beredskapsøvelser som gir reell læring og styrket forsyningssikkerhet.»

Det er denne mulige konflikten mellom to legitime regulatoriske hensyn som bærer dispensasjonen. På den ene siden står hensynet til å begrense avbrudd for sluttbrukerne. På den andre siden står behovet for å gjennomføre realistiske øvelser som kan redusere konsekvensene dersom kraftsystemet senere rammes av en faktisk krise.

RME kommer til at KILE i denne situasjonen ikke bør være avgjørende for nettselskapets beslutning. Vedtaket kan dermed leses som en korreksjon av et insentiv som ellers ville kunne bli for ensidig.

Høringsforslaget er ikke hjemmelen, men får betydning

Den formelle hjemmelen for dispensasjonen er nettinntektsforskriften § 8-5. RME har riktignok sendt på høring et forslag om å endre § 4-1 slik at avbruddskostnader ved beredskapsøvelser på svartstart og separatdrift generelt skal holdes utenfor KILE. Forslaget er imidlertid ennå ikke vedtatt og gir derfor ikke i seg selv rettslig grunnlag for dispensasjonen.

RME bruker i stedet høringsforslaget som et moment i vurderingen av om Griug-saken utgjør et «særlig tilfelle». Direktoratet skriver:

«Selv om den foreslåtte forskriftsendringen ennå ikke er trådt i kraft, gir høringsforslaget uttrykk for hvordan RME vurderer denne typen øvelser.»

På denne bakgrunnen kommer RME til at testen av øydrift kvalifiserer for dispensasjon.

Vedtaket fungerer derfor i praksis som en overgangsløsning. RME har allerede kommet til at KILE ikke bør være et økonomisk hinder for kvalifiserte beredskapsøvelser, men det generelle regelverket er ikke ferdigbehandlet. Den skjønnsmessige dispensasjonshjemmelen brukes da til å oppnå samme resultat i den konkrete saken.

Dette er etter vårt syn et interessant uttrykk for hvordan en generell dispensasjonsbestemmelse kan brukes mens et mer treffsikkert regelverk er under utvikling. Det innebærer samtidig at nettselskapene foreløpig ikke har en automatisk rett til å holde slike avbrudd utenfor KILE. Frem til forskriften eventuelt endres, må spørsmålet vurderes konkret etter § 8-5.

Ikke alle øvelser vil omfattes

Vedtaket bør ikke forstås slik at ethvert avbrudd som skjer i forbindelse med en øvelse, automatisk skal holdes utenfor KILE.

RME legger vekt på flere konkrete forhold ved Griugs test. Øvelsen gjaldt øydrift, hadde et klart beredskapsformål, var planlagt og koordinert med systemansvarlig, og de berørte sluttbrukerne skulle varsles minst 48 timer før gjennomføringen. Øvelsen var tidsmessig avgrenset, og Griug fulgte opp med erfaringsnotat og KILE-beregning.

Dette samsvarer med kriteriene RME vurderer i høringen. Der fremgår det uttrykkelig at forslaget ikke innebærer at alle avbrudd ved øvingsaktivitet skal holdes utenfor KILE. RME vurderer blant annet krav til koordinering med systemansvarlig, varsling av berørte kunder, valg av tidspunkt, dokumentasjon, evaluering og erfaringsdeling. Målet er å legge til rette for øvelser som gir reell læring, samtidig som ulempene for sluttbrukerne begrenses og de grunnleggende KILE-insentivene opprettholdes.

Det vil derfor være en klar forskjell mellom en kvalifisert øvelse på separatdrift eller svartstart og mer ordinære planlagte avbrudd som nettselskapet av praktiske grunner velger å omtale som øvelse.

Etter vårt syn gir vedtaket anvisning på at nettselskapet må kunne dokumentere både formålet med øvelsen og hvordan den er forberedt. Det bør fremgå hvorfor en faktisk gjennomføring er nødvendig, hvordan systemansvarlig er involvert, hvilke kunder som berøres, hvordan tidspunktet er valgt og hvilke erfaringer som skal hentes ut.

Forholdet til systemansvarlig

Griug opplyste at øvelsen var meldt inn og gjennomført i tråd med systemansvarsforskriften § 12, og at eventuelle separatområder og øydrift var planlagt og koordinert med systemansvarlig.

Dette er ikke hjemmelen for KILE-dispensasjonen. FOS § 12 regulerer forhold knyttet til anstrengte driftssituasjoner, driftsforstyrrelser og planer for gjenoppretting av forsyningen. Henvisningen er likevel relevant fordi den viser at øvelsen inngikk i en planlagt og koordinert beredskapsaktivitet, og ikke var et rent internt tiltak hos nettselskapet.

RME legger derfor koordineringen med systemansvarlig inn som en del av begrunnelsen for at testen skiller seg fra et ordinært planlagt avbrudd. Dette vil trolig også få betydning dersom det generelle unntaket vedtas. I høringsdokumentet vurderer RME uttrykkelig om det bør være et vilkår at øvelsen planlegges og gjennomføres i samråd med systemansvarlig.

Full dispensasjon

Griug fikk dispensasjon for hele den beregnede avbruddskostnaden. Dette skiller saken fra Noranett Andøy-vedtaket, hvor RME bare kompenserte deler av den økonomiske KILE-virkningen. I den saken ønsket RME å bevare nettselskapets økonomiske insentiv til å forebygge og begrense konsekvensene av uvær, selv om hendelsen var ekstraordinær.

I Griug-saken er begrunnelsen en annen. Dersom deler av KILE-beløpet skulle bli stående, ville den økonomiske virkningen fortsatt kunne påvirke nettselskapets vurdering av om øvelsen burde gjennomføres. Når formålet med dispensasjonen nettopp er å fjerne KILE som mulig hinder for beredskapsaktiviteten, er det naturlig at hele beløpet holdes utenfor.

RME skriver derfor:

«I tråd med høringsforslaget, gir RME i denne saken dispensasjon for hele avbruddskostnaden som knytter seg til testing av øydrift.»

Beløpet korrigeres gjennom eRapp. Det innebærer at Griugs tillatte inntekt for 2025 øker sammenlignet med den ordinære KILE-behandlingen. Samtidig reduseres kostnadsgrunnlaget for 2027 tilsvarende, fordi KILE ellers ville inngått der med to års etterslep.

RME ønsker en generell regel

Det foreslåtte forskriftsunntaket skal etter planen gjelde fra 1. januar 2027. RME foreslår å ta inn følgende regel i nettinntektsforskriften § 4-1:

«Avbruddskostnader som følge av beredskapsøvelser på svartstart og separatdrift inngår ikke i KILE-ordningen, men skal fremkomme i nettselskapets rapportering til Reguleringsmyndigheten for energi.»

Forslaget innebærer at avbruddene fortsatt skal registreres og rapporteres. De skal blant annet inngå i FASIT og eRapp, men bare brukes til statistikk og kontroll – ikke til å redusere nettselskapets inntekt.

RME begrunner behovet for en forskriftsendring med at individuelle dispensasjonssøknader vil gi mindre forutsigbarhet, økt administrativ belastning og risiko for ulik praksis over tid. En generell regel vil gjøre det klart på forhånd hvilke øvelser som omfattes, og redusere behovet for at både nettselskapet og RME behandler hver øvelse som en egen dispensasjonssak.

Samtidig ønsker RME ikke et vidt unntak. Forslaget er uttrykkelig begrenset til svartstart og separatdrift, og det vurderes nærmere vilkår for hvilke øvelser som skal kvalifisere. Høringsfristen er 6. november 2026, og RME tar som nevnt sikte på ikrafttredelse 1. januar 2027.

Hva betyr vedtaket for nettselskapene?

For nettselskaper som planlegger øvelser på øydrift eller svartstart, gir vedtaket et klart signal om at KILE ikke nødvendigvis skal være avgjørende for om øvelsen gjennomføres.

Frem til en eventuell forskriftsendring trer i kraft, bør selskapet likevel søke RME om dispensasjon. Søknaden bør sendes i god tid og beskrive øvelsens beredskapsmessige formål, den planlagte gjennomføringen, koordineringen med systemansvarlig, forventede konsekvenser for sluttbrukerne og hvordan kundene skal varsles.

Det bør også utarbeides dokumentasjon etter øvelsen, herunder erfaringsnotat og beregning av avbruddskostnadene. Griug-vedtaket viser at RME legger vekt på at øvelsen både er forsvarlig planlagt og gir en dokumenterbar læringsverdi.

Nettselskapene bør samtidig være varsomme med å legge til grunn at vedtaket omfatter annen øvingsaktivitet. RME har bevisst avgrenset både vedtaket og forskriftsforslaget til øydrift og svartstart. Andre planlagte avbrudd vil fortsatt som hovedregel omfattes av KILE.

Vedtaket kan fås ved å sende e-post til rja@svw.no.