RME vurderer å endre hvordan kapitalkostnader inngår i sammenligningen mellom regionalnettselskapene, slik at anleggenes alder får mindre betydning. Statusrapporten reiser samtidig viktige spørsmål om fordelingen av inntekter, behandlingen av eksisterende investeringer og balansen mellom nettutbygging og fortsatt bruk av velfungerende anlegg.
Et nettselskap kan få svakere resultater i RMEs effektivitetsmåling etter en nødvendig investering, selv om virksomheten drives like effektivt som før. Årsaken er blant annet at nye nettanlegg gir høyere målte kapitalkostnader enn eldre anlegg. Gevinstene i reguleringen kommer først senere, etter hvert som anleggene avskrives.
Dette er en sentral problemstilling i statusrapporten «Regionalnettsmodellen i utvikling – status og veien videre», som RME publiserte 29. oktober. RME ønsker å redusere denne aldersvirkningen og mener at en endring kan bidra til at nødvendige investeringer gjennomføres tidligere og kunder tilknyttes raskere.
Ingen modellendring er vedtatt. RME ber nå om innspill innen 4. januar 2027 og planlegger et høringsforslag våren 2027. Eventuelle endringer i kapitalmålet vil tidligst kunne få virkning for inntektsrammene fra 2028.
Hvorfor anleggenes alder får betydning
Nettselskapenes inntektsrammer påvirkes av hvordan deres kostnader står seg mot kostnadene hos sammenlignbare selskaper. I denne analysen måles kapitalkostnadene i dag som summen av beregnet avkastning på bokført kapital og regnskapsmessige avskrivninger.
For et nytt anlegg er den bokførte kapitalen høy. Etter hvert som anlegget avskrives, reduseres kapitalgrunnlaget og de målte kapitalkostnadene. To selskaper som utfører sammenlignbare oppgaver, kan dermed få ulike resultater fordi anleggene har ulik alder.
RME fremhever at dette er særlig relevant i regionalnettet, hvor investeringene ofte er store og gjennomføres sprangvis. En enkelt investering kan påvirke selskapets resultat i den sammenlignende analysen i mange år. I distribusjonsnettet skjer investeringene gjerne jevnere, slik at aldersvirkningen blir mindre fremtredende.
RME legger til grunn at dagens modell gir mulighet for rimelig avkastning over tid. Innvendingen er at deler av gevinsten forskyves fremover, og dermed blir mer usikker for selskapet som skal ta investeringsbeslutningen.
Et jevnere kapitalmål
RME vurderer å erstatte dagens kapitalmål i den sammenlignende analysen med et annuitetsbasert mål. En annuitet fordeler kapitalkostnaden ved en investering jevnt over en fastsatt levetid, basert på investeringsbeløp, rente og levetid. Formålet er at forskjellen mellom nye og eldre anlegg skal få mindre betydning når nettselskapene sammenlignes.
Endringen gjelder beregningsmåten i reguleringen. Den innebærer ikke i seg selv at nettselskapene skal endre sine regnskapsmessige avskrivninger.
Valgene av rente og levetid får betydning for resultatene. I hovedberegningen benytter RME blant annet standardiserte levetider på 60 år for linjer, 50 år for jord- og sjøkabler og 40 år for hovedtransformatorer. RME ønsker uttrykkelig innspill til disse forutsetningene.
Datagrunnlaget blir også viktig. Beregningene bygger på investeringshistorikken til anlegg som var i drift i rapporteringsårene 2020–2024. For eldre anlegg med mangelfull historikk må deler av grunnlaget rekonstrueres ved hjelp av tekniske anleggsdata. Feil i investeringshistorikk, kategorisering eller levetid kan derfor få betydning for hvordan selskapet kommer ut.
Begrenset samlet omfordeling kan gi merkbare utslag
I rapportens beregning basert på 2024-data gir overgangen til annuiteter en omfordeling på om lag 111 millioner kroner. Dette tilsvarer rundt 0,5 prosent av den samlede inntektsrammen for de berørte selskapene. Beløpet er en beregnet omfordeling mellom selskapene, ikke en økning i deres samlede inntektsramme. Tallene er heller ikke en prognose for inntektsrammene i 2028.
Mange vil trolig hevde at dette er en for liten forskyvning til at det vil fremskynde investeringer i regionalnettet, men for enkelte selskaper kan utslagene likevel bli betydelige. RME viser blant annet til at ett selskap får en beregnet reduksjon i inntektsrammen på rundt 6,7 prosent. Slike utslag illustrerer hvorfor det enkelte nettselskap bør undersøke konsekvensene for egen virksomhet, selv om den samlede omfordelingen fremstår som begrenset.
Resultatet avhenger dessuten av mer enn selskapets egen anleggsmasse. Når kapitalmålet endres, påvirkes også selskapene det sammenlignes med, og hvilke selskaper som blir brukt som referanser. Det er derfor ikke tilstrekkelig å se på om egne beregnede kapitalkostnader går opp eller ned.
Overgangen må vurderes sammen med resten av reguleringen
En overgang til annuiteter skal gjennomføres for en eksisterende anleggsmasse som allerede har inngått i beregningen av tidligere inntektsrammer. Dette gjør overgangen mer krevende enn om en ny modell bare skulle gjelde fremtidige investeringer.
RME peker også på samspillet med den avsluttende kalibreringen av kostnadsnormene. Dagens kalibrering er utformet for å virke sammen med dagens kapitalmål og motvirker delvis aldersvirkningene. Hvis kapitalmålet endres, kan det derfor være nødvendig å vurdere kalibreringen på nytt. Rapporten analyserer ikke den samlede virkningen av å endre begge deler samtidig.
Etter vår vurdering er dette et sentralt punkt i det videre arbeidet. En forbedring av ett element må vurderes opp mot hvordan reguleringen samlet påvirker nettselskapenes avkastning og investeringsbeslutninger. Det bør også undersøkes hvordan selskaper som allerede har investert under gjeldende modell, blir berørt av overgangen.
RME holder spørsmålet om overgangsordning åpent og ber om innspill. For nettselskapene vil konkrete beregninger av virkninger over tid kunne være særlig nyttige i denne diskusjonen.
Investeringer og levetidsforlengelse må balanseres
Et mer aldersnøytralt kapitalmål reiser også spørsmål om behandlingen av anlegg som fortsatt er i drift etter utløpet av den standardiserte levetiden. Etter den foreløpige metoden skal slike anlegg falle ut av kapitalmålet, men fortsatt telle med når nettselskapets oppgaver måles.
Det vil dermed fortsatt være en aldersvirkning i modellen. RME mener dette kan være hensiktsmessig fordi det gir insentiver til å beholde fungerende anlegg i drift. Dersom gamle anlegg fortsatt belastes med samme beregnede kapitalkostnad som nyere anlegg, kan det bli mindre attraktivt å forlenge levetiden og mer attraktivt å skifte dem ut.
Dette er en viktig avveining. Reguleringen bør legge til rette for nødvendige investeringer samtidig som selskapene beholder gevinsten ved forsvarlig vedlikehold og fortsatt bruk av anlegg som fungerer godt. En modell som bidrar til raskere utskifting, er ikke nødvendigvis mer samfunnsøkonomisk treffsikker.
Nettselskapene bør bruke innspillsrunden aktivt
For nettselskaper med regionalnett er første skritt å kontrollere investeringsdataene som RME gjør tilgjengelige, og undersøke hvordan egne anlegg behandles i beregningene. Deretter bør selskapene vurdere hvilke utslag som skyldes endret kapitalmål, hvilke som følger av sammenligningsgrunnlaget, og hvordan overgangen kan påvirke planlagte investeringer.
Innspillene bør også omfatte erfaringer med faktiske levetider og oppdaterte kostnader for regionalnettanlegg. RME etterspør slik informasjon, og den kan få betydning for både kapitalmålet og kostnadsvektene.
Etter vår vurdering er det positivt at RME tar tak i hvordan reguleringen kan forskyve gevinstene ved nødvendige investeringer, men det kan diskuteres om det er tilstrekkelig til å endre investeringstakten. Det avgjørende blir om den samlede løsningen gir mer relevante sammenligninger og bedre investeringsinsentiver, samtidig som den ivaretar forutsigbarhet og hensynet til effektiv drift av eksisterende nett.
Informasjon om innspillsrunden og fristen 4. januar 2027 finnes her.