Kvalitetssikringssystem som kvalifikasjonskrav
Kvalifikasjonskrav knyttet til kvalitetssikringssystemer kan i mange tilfeller skape utfordringer. Dette illustreres av en fersk KOFA-avgjørelse i sak 2025/1900.
I saken hadde oppdragsgiver stilt krav om at leverandørene måtte ha «et relevant kvalitetssikringssystem ISO 9001:2015, eller tilsvarende». KOFA uttalte at ordet «relevant» isolert sett gir oppdragsgiver et skjønn ved vurderingen av hvilke kvalitetssikringssystemer som kan anses tilstrekkelige for den konkrete anskaffelsen. Dette skjønnet var imidlertid begrenset av at kvalifikasjonskravet også presiserte at systemet måtte være «ISO 9001:2015, eller tilsvarende». Kvalifikasjonskravet innebar dermed i følge KOFA at leverandøren måtte dokumentere et kvalitetssikringssystem i tråd med ISO 9001:2015, eller et system som var tilsvarende denne standarden.
En leverandør leverte et kvalitetssikringssystem som ikke var sertifisert etter ISO 9001:2015. Oppdragsgiver vurderte systemet som relevant, men foretok ikke en vurdering av om systemet faktisk var «tilsvarende» ISO 9001:2015. Oppdragsgiver hadde dermed ikke forholdt seg til føringene i konkurransegrunnlaget ved vurderingen av om leverandøren oppfylte kvalifikasjonskravet. Dette utgjorde et brudd på kravet til forutberegnelighet i LOA § 4.
Avgjørelsen viser at oppdragsgivere må være bevisste ved utformingen og vurderingen av kvalifikasjonskrav. Dersom det stilles krav om et kvalitetssikringssystem, for eksempel «ISO 9001:2015, eller tilsvarende», må oppdragsgiver også foreta en reell og konkret vurdering av om eventuelle alternative systemer faktisk tilsvarer ISO-standarden. En slik vurdering forutsetter inngående kunnskap om standardens krav og kan være krevende i praksis. Oppdragsgiver bør derfor sikre at man har nødvendig kompetanse om standarden, eller alternativt utforme kvalifikasjonskravet på en måte som ikke knytter kravet så tett opp til én bestemt standard.
Les KOFAS avgjørelse her: Klagenemndas avgjørelse