Innkreving av anleggsbidrag - hvilke krav stilles til at investeringene må være “utløst” av kunden?

Det er kun nettinvesteringer som er "utløst" av ny nettilknytning, økt kapasitet og/eller bedre kvalitet som gir grunnlag for å kreve anleggsbidrag.

I vurderingen av hva som er å regne som "utløst", må det tas utgangspunkt i tilknytningsplikten etter energiloven (§§ 3-4 og 3-4a).

Tilknytningspliktens innhold er nærmere utpenslet i NEM-forskriften §§ 3-2 og 3-3, hvor det fremgår at tilknytningsplikten gjelder nødvendig nettkapasitet som sikrer at det er driftsmessig forsvarlig å koble til nye kunder eller tillate forbruks- eller produksjonsøkning. I forlengelsen av dette er det i forvaltningspraksis stadfestet at nettselskapet som krever anleggsbidrag også må kunne dokumentere at det foreligger et reelt behov for investeringer utløst av at kunden for at selskapet skal kunne kreve anleggsbidrag, jf. ENK-2021-1047.

I vurderingen av hvilke investeringer som blir "utløst" når kunden tilknyttes nettet, eller får økt kapasitet eller bedre kvalitet, ligger det altså et krav om at det må være et reelt behov for investeringene for at det kan kreves anleggsbidrag. Et slikt reelt behov for investeringer vil foreligge dersom investeringene er nødvendige for å sikre en driftsmessig forsvarlig tilknytning.

Hva som menes med "driftsmessig forsvarlig" er ikke nærmere definert i lov- eller forskriftsverket, men begrepets kjerne er å sikre at de tekniske forholdene i nettet er akseptable, herunder ved at det besørges tilstrekkelig leveringskvalitet og forsyningssikkerhet i nettet.

Poenget er altså at ikke alle investeringer gir grunnlag for å kreve anleggsbidrag, idet investeringen må være begrunnet i et reelt behov for å kunne imøtekomme kundens bestilling av ny nettilknytning, økt kapasitet og/eller bedre kvalitet.