Nyttige tolkningsuttalelser fra RME om markedsadgang og kapasitetsutnyttelse i kraftnettet
Etter anmodning fra Statnett SF kom RME nylig med nyttige tolkningsuttalelser knyttet til regelverket for markedsadgang og kapasitetsutnyttelse. Dette er sentral tematikk for å sikre en effektiv utnyttelse av eksisterende kraftnett, særlig i en tid med knapphet på nettkapasitet.
RME tar stilling til to hovedproblemstillinger i uttalelsen. I det følgende vil vi oppsummere essensen i RMEs uttalelser.
1) Vern av eksisterende kunders nettilknytning vs. kapasitetsbehov for nye tilknytninger
Den klare hovedregelen er at nettkunder har rett til å utnytte avtalt kapasitet fullt ut. Det vil si at nettselskapet ikke senere kan justere avtalt kapasitet, med mindre kunden samtykker til dette.
RME tydeliggjør imidlertid at dette ikke er en ubetinget rett eksisterende kunder har. I ytterste konsekvens kunne dette medført at ubrukt kapasitet blokkerte for nye tilknytninger, noe som unødvendig ville fremprovosert tid- og kostnadskrevende investeringer for å imøtekommet nye tilknytninger, eller hindret utbygging av ønskede prosjekter.
Det skal imidlertid mye til før en kunde helt eller delvis kan fratas avtalt kapasitet. Om dette uttaler RME følgende:
“Dette kan være tilfelle hvor en kundes avtalte kapasitet over lang tid står ubrukt og det er ingen konkrete planer om å utnytte avtalt kapasitet fullt ut. I et slikt tilfelle mener RME at nettselskapet kan ha rett til å justere kundens kapasitet tilsvarende kundens historiske kapasitetsbehov eller kundens forventede kapasitetsbehov. Dette gir samlet sett en bedre markedsadgang for alle aktører og en mer rasjonell utnyttelse av kraftnettet i tråd med energilovens formålsbestemmelse § 1-2.”
Som det fremgår skal det mye til for at en kapasitetsjustering tillates. Dette vil typisk være aktuelt i tilfeller hvor store uttakskunder utgjør en markedsbarriere ved at de ikke lenger har behov for hele eller deler av deres tildelte kapasitet.
Med andre ord er det kun helt unntaksvis adgang til å nedjustere en kundes rett til kapasitet, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.
2) Forholdet mellom nettselskaper, herunder kapasitetsgrenser i nettavtaler mellom nettselskaper og justering av disse
Et overliggende nettselskap plikter å sikre markedstilgang til underliggende nettselskap, og et underliggende nettselskapet må forholde seg til de vilkår og kriterier overliggende netteier rettmessig oppstiller.
På denne bakgrunn er det i prinsippet ikke noe i veien for at overliggende nettselskap setter kapasitetsgrenser og unntaksvis også justere disse overfor underliggende nettselskap, såfremt en slik justering ikke krenker de underliggende kunders rett til å utnytte sin tilknytning.
RME er imidlertid tydelige på at en avtaleregulering av kapasitetsgrenser mellom nettselskaper, og en evt. justering av denne, vil være vanskelig å forene med gjeldende regleverk i praksis. Bakgrunnen er at dersom grensen settes for lavt, vil det kunne begrense nettkundenes markedsadgang. Og motsatt: Dersom kapasitetsgrensen settes for høyt, kan dette «låse» kapasitet som kunne vært utnyttet av andre kunder som ønsker tilgang til nettet, og på den måten utgjøre en markedsbarriere.
Hovedbudskapet fra RME er altså at det å fastsette tydelige kapasitetsgrenser i nettavtalen mellom to nettselskap ikke løser det underliggende problemet knyttet til knapphet på nettkapasitet, og at slike kapasitetsgrenser i praksis ikke lar seg praktiseres innenfor gjeldende regelverk.
Vi i SVW har lang erfaring fra spørsmål om markedsadgang og kapasitetsutnyttelse, og bistår gjerne med konkrete problemstillinger knyttet til justering av kapasitet til eksisterende kunder mv.