Forskjell på tariff for deaktivert AMS-måler og tariff for å deaktivere AMS-måleren

I en av Energiklagenemndas siste avgjørelser kommer nemnda til at det er forskjell mellom tariff for deaktivert AMS-måler og tariff for å deaktivere AMS-måleren.

I den aktuelle saken hadde en kunde fått installert en ordinær AMS-måler, men deretter fått deaktivert måleren som følge av helsemessige forhold. Nettselskapet fakturert kunden et gebyr (tariff) på NOK 3 377 inkl. mva. for arbeidet med å deaktivere måleren.

Kunden bestred gebyret, blant annet under henvisning til kontrollforskriften § 17-9. Det fremgår av denne bestemmelsen at tariffen for fjernavleste målere skal settes til NOK 1500,- eksl. mva. (NOK 1875 inkl. mva.). Energiklagenemnda kom imidlertid at kontrollforskriften § 17-9 ikke var relevant for vurderingen av deaktiveringsgebyret.

Deaktiveringen av AMS-måleren måtte etter nemndas syn vurderes etter kontrollforskriften § 17-6, hvor det fremgår at nettselskapet kan fastsette tariffer for “særskilte tjenester hos kunden”. Nemnda påpekte at tjenester kan anses som “særskilte” når de normalt ikke ytes til nettselskapets kunder. Ettersom majoriteten av nettselskapets kunder hadde aktiv kommunikasjonsenhet i AMS-måleren, ble deaktiveringen av måleren ansett som en tjeneste som nettselskapet ikke vanligvis yter til kundene, og dermed vurdert som en “særskilt tjeneste”.

Det sentrale spørsmåle ble dermed om nettselskapet hadde beregnet tariffen riktig. Det følger av kontrollforskriften § 17-6 at tariffen “skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten”. I beregningsgrunnlaget for tariffen hadde nettselskapet inkludert kostnader med kundedialog, bestilling av oppdrag, oppdrag, reisetid og endringer i nettselskapets systemer. Kostnaden ble ansett for å være direkte relatert til deaktiveringen av AMS-måleren, og nemnda kom til at nettselskapet hadde beregnet gebyret (tariffen) riktig. Klagen ble dermed ikke tatt til følge.

Energiklagenemndas vedtak er etter vårt syn klart riktig, og er et godt eksempel på at bestemmelsen om tariff for ikke-fjernavleste målere i kontrollforskriften § 17-9 ikke skal benyttes for alle tariffer knyttet til AMS-målere uten kommunikasjon. Denne bestemmelsen gjelder for nettselskapets merkostnader med å håndtere og kontrollere målerverdiene fra kunder som ikke har fjernavleste målere, mens § 17-6 omfatter selve deaktiveringen av måleren som en særskilt tjenesten. Det er med andre ord forskjell på tariff for deaktivert AMS-måler og tariff for å deaktivere AMs-måleren.

Energiklagenemndas avgjørelse kan leses i sin helhet her.