Direktekrav mot underentreprenør – kan kravet overdras?
Utgangspunktet i norsk rett er at byggherren må fremsette sitt mangelskrav mot sin egen kontraktspart – entreprenøren. Fra tid til annen kan imidlertid byggherren ønske å fremsette mangelskravet direkte mot entreprenørens kontraktspart – underentreprenøren. Underentreprenøren kan for eksempel tenkes å være mer økonomisk solid enn entreprenøren eller ha bedre forutsetninger for å utbedre mangelen. Slike krav kalles «direktekrav».
I NS-standardene, er muligheten for å fremsette direktekrav nokså begrenset. I NS 8407 pkt. 43 heter det for eksempel at:
«Byggherren har bare rett til å gjøre slikt krav gjeldende så fremt det må anses godtgjort at kravet ikke kan gjennomføres mot totalentreprenøren, eller det i høy grad er blitt vanskeliggjort på grunn av konkurs eller annen klar insolvens.»
Bestemmelsen innebærer i praksis at byggherren kun har direktekrav mot underentreprenøren i behold hvor entreprenøren har gått konkurs eller det er en klar risiko for dette.
I et senere nyhetsbrev vil det bli redegjort mer detaljert for direktekravsadgangen. I denne omgang nevner vi at Frostating lagmannsrett i en nylig avsagt dom har kommet til at dersom vilkårene for å fremme direktekrav mot underentreprenøren først er oppfylt, så kan direktekravet overdras fra byggherren til andre. I dommen ble kravet overdratt til byggherrens leietaker, men dette kan også være praktisk i andre situasjoner, for eksempel ved overdragelse av krav innen samme konsern.