Områdekonsesjon og foreleggingsplikten
De fleste områdekonsesjoner har følgende formulering under punkt 5:
Før arbeid med nye anlegg eller ombygging settes i verk skal følgende være gjort:
Kommunen, Statsforvalter, grunneiere og andre berørte skal være forelagt planene og gitt anledning til å uttale seg. Ved vesentlige innvendinger mot anlegget skal saken forelegges Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til avgjørelse. NVE kan godt eller nekte bygging av et planlagt anlegg.
Dette punktet reiser naturlig nok en rekke ulike problemstillinger. To av de mest interessante er:
Hvem er “andre berørte”?
I praksis ser vi at nettselskapene har et godt fokus på kommunen og direkte berørte grunneiere, men at sekkeposten “andre berørte” lett blir oversett.
Så, hvem er dette? Det kan naturlig nok ikke gis et uttømmende svar på dette spørsmålet, men følgende kan gi en veiledning:
Uttrykket “berørt” henspiller både på rettslige og faktiske (fysiske) virkninger.
Naboer som ligger nært inntil nettanlegget vil kunne bli berørt i tilstrekkelig grad til at de må gis anledning til å høres. Enhver form for indirekte “berøring” er imidlertid ikke tilstrekkelig til at foreleggingsplikten utløses. Vurderingen må foretas konkret i hvert enkelt tilfelle, og baseres på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Som en tommelfingerregel kan det likevel sies at naboen må være “kvalifisert berørt”.
Rettighetshavere til den eiendommen nettanlegget er eller skal etableres på, eller naboeiendommen, vil ofte kunne være berørt. Dette er en gruppering det er ekstra viktig å være bevisst på ettersom disse ikke alltid fremkommer av grunnboken. Rettigheter knyttet til veier, parkering eller reindrift er typiske eksempler.
Hva er en “vesentlig innvending”?
Dersom det i forbindelse med foreleggingen fremkommer "vesentlige innvendinger” skal saken forelegges NVE. Også dette er et skjønnsmessig begrep som ikke kan defineres en gang for alle.
Det går imidlertid et skille mellom innvendinger til selve anlegget, og erstatningsrettslige spørsmål knyttet til etableringen/utvidelsen. Det er kun den første grupperingen av innsigelser som skal forelegges NVE. Dersom grunneier eller andre berørte aksepterer anlegget, men partene ikke blir enige om en eventuell erstatning skal saken ikke forelegges NVE. Saken må da avgjøres gjennom et rettslig skjønn, enten i etterkant av et ekspropriasjonsvedtak fra Statsforvalteren eller et avtaleskjønn.
I begge de to problemstillingene vi har tatt opp ovenfor er det naturlig å legge til grunn et “føre-var” prinsipp. Dersom det er tvil om hvem som er berørt, eller om en innvending er vesentlig, bør saken forelegges. Vår erfaring at nettselskapene på dette punktet har et forbedringspotensiale.