Manglende tilgang ved linjerydding - hvilke muligheter gir jussen?

Enhver form for kontakt med strømførende luftledninger er som kjent forbundet med umiddelbar fare for tap av liv og helse, samt skade på eiendom. Vegetasjon som gror til, er i denne forbindelsen svært uheldig av flere grunner. For eksempel vil det gi mulighet for klatring nærme og tett inntil ledningene. Dette har i en rekke tilfeller ført til både alvorlig personskade og dødsfall. 

Vegetasjonen vil på et eller annet tidspunkt også kunne komme i kontakt med de strømførende ledningene. Slik kontakt vil på et eller annet tidspunkt føre til stans i strømforsyningen. Mange nettselskaper opplever i den forbindelse å bli forhindret fra å utføre helt nødvendig linjeryddingsarbeid.

Hvilke regler gjelder her, og hvilke muligheter gir jussen for å “rydde opp”, bokstavelig og rettslig?

Forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FOR-2005-12-20-1626), har følgende regel for høyspente luftlinjer i § 6-4.

 § 6-4. Avstander, kryssinger og nærføringer

Luftledningsanlegg skal ha tilstrekkelige avstand til omgivelsene for å unngå fare for allmennheten og materielle verdier.

Spenningssatte deler skal ha tilstrekkelig avstand innbyrdes og til anleggsdeler med jordpotensiale som sikkerhet mot overslag ved lyn- og koplingsoverspenninger. 

Det er inntatt en tilsvarende bestemmelse for lavspente luftlinjer i § 7-4, og kravet om "tilstrekkelig avstand" gjelder både i vertikal og horisontal retning.

Hva som regnes som "tilstrekkelig avstand" er avhengig av blant annet spenningsnivå. De konkrete kravene er spesifisert i veileder til forskriften som er utarbeidet av Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Denne veilederen er tilgjengelig på DSBs hjemmeside (www.dsb.no), og de konkrete avstandskravene er angitt i blant annet tabell 6-2 og tabell 7-1.

Luftledninger er videre servitutter og reguleres av servituttloven (LOV-1958-11-29), samt eventuelle avtaler og/eller rettslig skjønn.

 § 2 i servituttloven lyder slik:

Korkje rettshavaren eller eigaren må bruka rådveldet sitt over eigedomen såleis at det urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe for den andre.

I avgjerda om noko er urimeleg skal det leggjast vekt på kva som er føremålet med retten, kva som er i samsvar med tida og tilhøva, og kva som høver til å fremje naturmangfaldet på staden.

"Uturvande" betyr unødvendig. Kjernen i denne bestemmelsen er at begge parter i tilfeller der det er etablert rettigheter tilsvarende nettselskapets rett til linjefremføring skal bruke sine rettigheter på en måte som ikke forhindrer den andre parten i sin rettighetsutøvelse. Nettselskapet må respektere og ta hensyn til grunneiers bruk av eiendommen som eier, og grunneier må på tilsvarende måte ta hensyn til Nettselskapets rettigheter til å benytte eiendommen som rettighetshaver.

Å hindre nettselskapets linjeryddere å rydde linjene i tråd med de krav som påhviler selskapet vil således være i strid med servituttloven § 2.

Om nødvendig kan nettselskapene gå rettens vei for å få gjennomført dette arbeidet. Her er det flere muligheter:

1. Allmenn rettsprosess

   Dersom det er ikke er “brått om” kan man bruke såkalt “allmennprosess”. Dette er rett og slett en alminnelig rettslig prosess der man får dom på at man har rett til å gjennomføre nødvendig linjerydding. Dette kan gjerne kombineres med et pålegg om at namsfogden skal bistå nettselskapet til å tvangsgjennomføre ryddingen.

   De rettslige argumentene må ta utgangspunkt i det rettslige hjemmelsgrunnlaget som nettselskapet har i hvert enkelt tilfelle; avtale, gjennomført skjønnsforretning og/eller nevnte bestemmelse i servituttloven § 2.

2. Midlertidig forføyning i hastesaker

   Midlertidig forføyning er en avgjørelse som fattes av retten i en sivil sak som kun skal gjelde for en viss tid, vanligvis fram til en rettssak er endelig avgjort. Dette brukes når det haster å få en avgjørelse, og man ikke har tid til å vente på at dom blir avsagt.

   En midlertidig forføyning kan altså gjennomføres svært raskt, og er i prinsippet ikke helt ulikt allmennprosess. Forskjellene ligger i vilkårene for å få gjennomført prosessen, det må enkelt forklart være fare ved opphold, og det skal også (i utgangspunktet) gjennomføres en etterfølgende allmenn prosess for å få endelig klartlagt partenes rettigheter og plikter. Vi opplever imidlertid ofte at grunneier, etter at en midlertidig forføyning har blitt gjennomført, “gir” seg og skriftlig aksepterer nettselskapets rett for fremtiden. Da er det ikke behov for å gjennomføre en full allmennprosess i etterkant.

3. Erstatningskrav mot grunneier

   Eventuelle økonomiske tap nettselskapet lider som følge av grunneiers rettsstridige hindring av linjerydding kan kreves erstattet i etterkant.

   Det vil ofte være taktisk klokt å påpeke dette overfor vanskelige grunneiere tidlig i prosessen. Vi opplever i mange tilfeller at dette fører til at saken løser seg.