Interessante og finurlige avklaringer om anskaffelser i ny dom fra EU-domstolen

Det har nylig falt en dom fra EU-domstolen som byr på flere interessante og til dels finurlige avklaringer. De aktuelle uttalelsene er avsagt basert på det tidligere forsyningsdirektivet (direktiv 2004/17/EF), men uttalelsene er likevel relevante for gjeldende rettstilstand.

Vi gir her i Rett på Nett først en oversikt, men det vil være høyaktuelt at vi komme tilbake til et eller flere av temaene i senere nyhetsbrev.

Dommens key takeaways er:

• Presiseringer av rammeavtalebegrepet: Rekkevidden av rammeavtalebegrepet er svært viktig. Dette er fordi bestillinger/avrop under en rammeavtale kan ses på som en form for unntak fra anskaffelsesregelverket i den forstand at avropene ikke behøver å inngås etter de detaljerte reglene i forsyningsforskriften del II. EU-domstolens presiserer at en avtale kun kan kvalifiseres som en rammeavtale hvis avtalen er klart definert med hensyn til varighet og volum.

• Oppdeling i mindre kontrakter og kunngjøringsplikt: Dommen inneholder påminnelser om at flere mindre kontrakter som ikke hver for seg utløser kunngjøringsplikt samlet sett likevel vil kunne utløse kunngjøringsplikt.

• Egne regelbrudd kan påberopes for å komme ut av dårlig avtale: Et spørsmål i saken var om oppdragsgiver kunne påberope egne brudd på anskaffelsesregelverket for å komme seg ut av en avtale som hadde blitt økonomisk ugunstig. EU-domstolen bekrefter at prinsippet om rettsmisbruk ikke er til hinder for dette.

• Forsyningsforskriftens virkeområde: Dommen fastslår at kjøp av elektrisitet - inkludert kjøp av såkalte grønne sertifikater - kan være omfattet av forsyningsdirektivet. Begrebet "forsyning" omfatter ikke kun produksjon og distribusjon, men også handel, både i detalj- og grossistleddet.

Dommen, forente saker C‑422/23, C‑455/23, C‑459/23, C‑486/23 og C‑493/23, er tilgjengelig her. Det er særlig spørsmålene i sak C-459/23 fra premiss 102 som er relevante.