Nye terskelverdier og beregningen av anskaffelsens verdi

Vi har i tidligere Rett på Nett presentert de nye EØS-terskelverdiene som trådte i kraft 14. mars 2024. For anskaffelser underlagt forsyningsforskriften er som nevnt EØS-terskelverdiene nå:

  • 4,6 millioner kroner ekskl. mva. for vare- og tjenestekontrakter og plan- og designkonkurranser

  • 57,8 millioner kroner ekskl. mv. for bygge- og anleggskontrakter

  • 10,4 millioner kroner ekskl. mva. for kontrakter om særlige tjenester og helse- og sosialtjenester

For å avgjøre om anskaffelsen er over eller under EØS-terskelverdi, må det foretas en vurdering av anskaffelsens anslåtte verdi. Det er viktig å foreta en riktig verdivurdering. Dersom oppdragsgiver bommer på verdivurderingen, og unnlater å kunngjøre en konkurranse som er over EØS-terskelverdi, vil det foreligge en ulovlig direkteanskaffelse. Oppdragsgiver vil da være eksponert for flere sanksjoner iht. anskaffelsesregelverket, herunder overtredelsesgebyr fra KOFA.

Vi har i tidligere nyhetsbrev og Rett på nett presentert flere av forsyningsforskriftens regler for beregningen av anskaffelsens verdi. I denne omgang begrenser vi oss til å nevne én beregningsregel for bygge- og anleggskontrakter som kan gå under radaren for mange.

Ved anskaffelsen av bygge- og anleggskontrakter vil det nemlig ikke alltid være tilstrekkelig å foreta en beregning av verdien på bygge- og anleggsarbeidene som skal anskaffes fra entreprenøren. Det må også ses hen til verdien av nødvendige varer og tjenester som oppdragsgiver eventuelt stiller til entreprenørens rådighet for å utføre arbeidet. Dette følger av forsyningsforskriften § 5-3 (7) hvor det fremgår at

“Ved bygge- og anleggskontrakter skal oppdragsgiveren ta hensyn til verdien av både bygge- og anleggsarbeidene og alle varer og tjenester som oppdragsgiveren stiller til leverandørens rådighet, og som er nødvendige for å utføre arbeidene”. [vår utheving]

Forrige
Forrige

Endringer i forskrift om kraftomsetning og nettjenester

Neste
Neste

Hvordan skal departementets vedtak i Linja-saken forstås?