Hva regnes som “selvkost” ved fastsettelse av anleggsbidrag?

Kontrollforskriften § 16-6 (2) har følgende ordlyd:

«Anleggskostnadene fastsettes på grunnlag av nettselskapets innkjøpspriser og selvkost. Bokført verdi skal legges til grunn når nettselskapet benytter brukte komponenter.»

I NVEs oppsummeringsrapport 67/2018 utdypes det nærmere hva som ligger i begrepet «selvkost»:

«Distriktsenergi forstår det slik at «selvkost» skal være «direktekostnader». Tolkningen innebærer at administrative kostnader ikke skal tas med i selvkosten ved beregning av anleggsbidrag. De mener dette er en forskjellsbehandling sammenlignet med et selskap som bruker et entreprenørselskap, da «alle» kostnader vil inngå i fakturert beløp fra entreprenør. NVE viser til at det har lenge vært gjeldende praksis at nettselskapene ikke har anledning til å legge generelle påslag på kostnadene som inngår i anleggsbidraget, som påslag for administrative kostnader, lagerkostnader, o.l. Vi presiserte også at dette vil gjelde med nytt regelverk. Vi vurderer at administrative kostnader er kostnader nettselskapene uansett har siden de driver nettvirksomhet, og mener at disse skal kreves inn gjennom nettleien.»

Med «selvkost» menes altså direkte henførbare kostnader. For nettselskaper innebærer dette at det ikke er anledning til å inkludere administrative kostnader ved beregning av anleggsbidraget, slik som arbeidsledelse, støttefunksjoner, lokaler og kursing av montører. Faste kostnader nettselskapet uansett ville hatt skal altså ikke inngå i timeprisen, jf. RMEs vedtak av 10. mars 2023. Dersom nettselskapet utfører arbeidet selv, vil dermed direktekostnadene være selvkost på montør. Det er altså nettselskapets «selvkost» som skal legges til grunn for prisingen av timeverket. Om beregning av timeprisene for egne ansatte vises det til uttalelser om dette i RMEs vedtak av 10. mars 2023, samt RMEs vedtak av 5. juli 2024.