Har grunneier krav på å få dekket utgifter til egen advokat i forhandlinger om grunnavtale?

Svaret er nei, men i praksis er det likevel gode grunner for å tilkjenne en viss dekning.

Bakgrunnen er at alternativet til en minnelig avtale vil være ekspropriasjon. Det som kjennetegner en ekspropriasjon (tvangsavståelse) er at både oreigningsloven (som regulerer adgangen til ekspropriasjon) og skjønnsprosessloven (som regulerer rettergangen i et skjønn) har særskilte regler for dekning av grunneiers sakskostnader, herunder advokatutgifter.

Oreigningsloven § 15 slår fast at den som utsettes for ekspropriasjon, skal ha sine nødvendige utgifter i ekspropriasjonssaken (forvaltningssaken) dekket. Bestemmelsen må videre ses i sammenheng med skjønnsprosessloven § 54, som oppstiller samme utgangspunkt for sakskostnader i anledning skjønnet for fastsettelse av erstatningen.

Til sammen innebærer reglene i oreigningsloven § 15 og skjønnsprosessloven § 54 at den som utsettes for ekspropriasjon, skal ha dekket sine nødvendige kostnader for å ivareta sine interesser både ved forvaltningens behandling av ekspropriasjonssaken og ved fastsettelsen av erstatning for inngrepet for domstolen.

Ettersom alternativet til en minnelig avtale vil være en ekspropriasjonsprosess hvor grunneier uansett har krav på å få dekket sine nødvendige utgifter til juridisk bistand, er det vanlig å tilby dekning i forhandlingsfasen opp til en nærmere angitt sum for om mulig å lande en minnelig avtale.

Forrige
Forrige

Rene priskonkurranser

Neste
Neste

Fritak for leveringsplikt: Nytt vedtak fra RME