Kan hevd reparere uklare rettighetsforhold?

Vi opplever stadig at grunneiere krever eksisterende nettanlegg fjernet under henvisning til manglende dokumentasjon på rettighetsforholdet til eksisterende nettanlegg. Situasjonen oppstår typisk i forbindelse med eierskifte til en eiendom hvor ny eier krever at eksisterende nettanlegg på eiendommen fjernes i mangel på dokumentasjon av rettighetsforholdene.

Store deler av landets elektriske infrastruktur ble etablert langt tilbake i tid, og gjerne før det var vanlig å formalisere skriftlige avtaler med grunneierne. Typisk ble det inngått muntlige avtaler med tidligere eiere som det ikke er lett å føre bevis for i dag. I slike tilfeller kan hevd være et relevant rettslig grunnlag som sikrer nettselskapet de nødvendige rettighetene til å ha nettanlegg stående, og dermed “reparere” uklare rettighetsforhold.

Vilkårene for hevd av bruksrett følger av hevdsloven §§ 7, jf. 2 til 6, og hvis det er tale om en synlig innretning (f.eks. luftlinjer), stilles det krav om at bruken må ha vært sammenhengende i 20 år. I HR-2017-33, uttaler Høyesterett følgende:

"En praktisk form for hevd er tilfeller der de faktiske rettighetsforholdene ikke lar seg avklare fullt ut, men hvor det uansett er grunnlag for å konstatere at eiendomsrett eller en annen rettighet er etablert ved hevd. I Rt-2015-120 avsnitt 34 uttaler førstvoterende:

      «Dertil kommer at en hevdet bruksrett ofte har et avtalerettslig grunnlag som det kan være vanskelig å føre bevis for.»

Den siterte setningen illustrerer at grunnlaget for en hevdet bruksrett kan være faktisk bruk i kombinasjon med en mulig avtale. I en slik situasjon er det da ikke nødvendig å ta stilling til om retten opprinnelig skulle være etablert ved avtale, idet den uansett er sikret ved bruk i hevdstid."

Vi i SVW har lang erfaring med å håndtere henvendelser fra grunneierne som krever eldre nettanlegg fjernet, og bistår gjerne med konkrete vurderinger og oppfølgning i den anledning.

Forrige
Forrige

Sammenhengen mellom anleggsbidrag og FOL

Neste
Neste

Må krav om fristforlengelse medtas i entreprenørens sluttoppgjør?