Avsavnsrenter

I tilfeller hvor nettselskaper (som ekspropriant) tiltrer en eiendom i henhold til avtale eller vedtak om forhåndstiltredelse før erstatningen for et inngrep et fastsatt ved skjønn, vil grunneier og eventuelle rettighetshavere (som ekspropriater) har krav på avsavnsrenter for deres avsavnstap.

I slike tilfeller har grunneier og eventuelle rettighetshavere, i tillegg til krav på erstatning for tapet som følge av selve inngrepet, også krav på erstatning som følge av at erstatningen blir utbetalt "på eit seinare tidspunkt enn overtakinga", jf. vederlagsloven § 10 tredje punktum.

Avsavnstapet er med andre et rentetap som følge av at erstatningsbeløpet ikke blir utbetalt samtidig som vedkommende avsto eiendom eller rettigheter.

Tapsperioden løper fra "overtaking", jf. vederlagsloven § 10 tredje punktum, og frem til ekspropriaten får "erstatningsbeløpet til disposisjon", jf. Rt. 1970 s. 192.

Hva som regnes som overtakelsestidspunktet må vurderes konkret. Normalt vil dette være det tidspunktet nettselskapet tar i bruk de rettigheter som er ekspropriert eller ervervet ved avtale. I praksis vil det være når nettselskapet fysisk begynner å etablere de aktuelle nettanleggene.

Avsavnsrenten skal reflektere grunneier og eventuelle rettighetshaveres rentetap i tapsperioden, og rentens størrelse vil dermed fastsettes med utgangspunkt i det til enhver tid gjeldende rentenivået i samfunnet, hvorav særlig bankenes innskudds- og utlånsrente vil være styrende. Det skal legges til grunn en gjennomsnittsbetraktning for tapsperioden.

De siste ti årene har avsavnsrentenivået gjerne vært satt til ca. 3–5 %. I et historisk perspektiv er dette lavt. Til sammenligning var avsavnsrenten i perioden 1980 til 1990 gjerne på 10–15 %. Dette henger naturlig sammen med at bankenes innskudds- og utlånsrente var betydelig høyere i denne perioden.