Tvisteløsningsmekanismer i NS-standardene

Det er vanskelig å se for seg et entrepriseprosjekt uten noen form for uenighet mellom byggherren og entreprenøren. Heldigvis utvikler de færreste uenigheter seg til tvister, og i en nylig uformell undersøkelse utført av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg – EBA, fant man at kun 1 av 10 entrepriseprosjekter ender med en tvist.

Når det først oppstår tvist, fører imidlertid ofte det til dårligere samarbeidsklima mellom partene, tid- og ressursbruk, samt nye tvister. Av den grunn kan det, når en uenighet av noe kompleksitet oppstår, være fornuftig å søke juridisk bistand for å få hjelp til å deskalere uenigheten og løse uenigheten før den utvikler seg videre. Dersom tvisten først har oppstått, vil det også normalt være fornuftig å søke juridisk bistand, slik at tvisten kan søkes løst i minnelighet.

Dersom tvisten ikke lar seg løse i minnelighet, er den vanligste tvisteløsningsmekanismen i en entreprisekontrakt de alminnelige domstoler. I Norge har vi høy tillit til domstolene, og Norge ble nylig kåret til å ha verdens nest beste rettssikkerhet. Derfor er også NS-standardens utgangspunkt at tvister skal løses ved ordinær rettergang. Det er imidlertid mulig å avtale at tvistene istedenfor skal avgjøres ved voldgift, noe som f.eks. er vanlig dersom entreprenøren er et utenlandsk selskap.

Standardkontraktene inneholder imidlertid også andre tvisteløsningsmekanismer. For det første gir standardkontraktene partene mulighet til å oppnevne et meglingsutvalg for hele prosjektet, med mandat til fortløpende å bistå med å løse tvister på en minnelig måte, jf. NS 8407 pkt. 50.2. Slike utvalg har vist seg svært effektive, og er spesielt egnet i større prosjekter. Videre inneholder standardene muligheten til å kreve tvister avgjort ved såkalt oppmannsavgjørelse før man bringer saken inn for domstolen, jf. NS 8407 pkt. 50.3. Standard Norge har en egen liste over oppmenn. Det finnes også andre muligheter for slik midlertidig tvisteløsninger, f.eks. Byggebransjens Faglig Juridiske Råd (BFJR). Slike oppmannsavgjørelser kan ofte være fornuftige å vurdere, før man tar den lange (og gjerne tid- og ressurskrevende) veien gjennom domstolsystemet.