Krav om konfidensialitet fra nettkunder

Nettselskapene får stadig krav om å akseptere og helst signere på erklæringer om konfidensialitet fra nettkunder, typisk i forbindelse med nytilknytninger. Som en konsekvens får vi i SVW til stadighet spørsmål knyttet til dette.

Hvordan skal nettselskapene håndtere slike krav?

Svaret er egentlig såre enkelt: Som den klare hovedregel bør signering av taushetserklæringer ikke aksepteres under noen omstendigheter.

Norske nettselskaper er underlagt et regime knyttet til konfidensialitet som er todelt:

På den ene siden påhviler det nettselskapene og alle ansatte svært strenge plikter knyttet til konfidensialitet og skjerming av informasjon etter blant annen energiloven § 9-3 og beredskapsforskriften kapittel 6 (§ 6-2 er formodentlig velkjent for de fleste).

På den andre siden er nettselskapene underlagt offentlighetslovens regler om offentlighet, herunder plikt til å føre journal, samt forvaltningslovens regler om taushetsplikt.

Problemet er at de erklæringene nettselskapene blir “pålagt” å signere går langt i å pålegge taushetsplikt om forhold som det etter offentlighetsloven påhviler en plikt til å offentliggjøre.

Man kan da komme i den svært uheldige situasjon at plikten til å offentliggjøre fører til brudd på slike erklæringer, med påfølgende krav om erstatning fra den private parten. Dette har vi sett flere eksempler på de siste årene.

Hvordan skal dette balanseres praktisk og juridisk?

Når nettselskapene får krav om konfidensialitet rettet mot seg er det mer enn tilstrekkelig å vise til de reglene nettselskapene er underlagt. Det er ikke nødvendig å signere noen form for erklæring i tillegg.

Rent operasjonelt kan det være tids- og prosessbesparende å utarbeide noen sett med “noenlunde” ferdigformulerte svar som kan sendes ut til de nettkundene som krever konfidensialitet. Det kan med fordel også være klokt å ha en engelsk versjon ved siden av den norske. Slike svar må uansett tilpasses i hver enkelt tilfelle, det vil ofte være individuelle spørsmål og behov som må adresseres, men likefullt vil dette være arbeidsbesparende.

Kjernen i disse svarene bør være en enkel redegjørelse for hvorfor det ikke er aktuelt å inngå separate erklæringer, samt en konsis gjennomgang av de reglene nettselskapene er underlagt.

Vi i SVW kan selvsagt bistå med dette.

Forrige
Forrige

Eiergrensesnittet mellom nettselskap og kunde

Neste
Neste

Nye nasjonale seriøsitetskrav