Høyspentlinjer gjennom private hager
Vi fikk nylig inn følgende spørsmål fra en klient:
En sak dere gjerne kan ta opp er rydding av høyspentlinjer som går gjennom private hager. Vi ser ofte at det er plantet eksempelvis frukttrær, busker og hekker under høyspentlinjene. Minimumskravet fra DSB er 3m avstand. Hvis slike busker kommer i kontakt med en høyspentlinje er det fare for at vegetasjonene blir strømførende eller at linja automatisk kobler ut, slik at mange kunder blir berørt. Slike busker kan ofte vokse 0,5-1 meter pr. år.
Problemstillingen er da hvor ofte det vil være rimelig at nettselskapet skal frisere slike busker. Kan vi eksempelvis hevde at når vi må ta bort så mye av eksempelvis et epletre at epletreet ikke kommer innenfor 3 meters kravet i løpet av de neste 5 årene, eller må nettselskapet i slike tilfeller gjennomføre klipping hvert år.
Gamle grunnavtaler/skjønn har ofte ikke tenkt på slike forhold, og det er følgelig ikke beskrevet i avtalene. Det hadde vært interessant å høre hva dere mener om et slikt case
For det første:
Dette setter vi enormt pris på! Det er bare å sende slike små spørsmål av generell art til renjuss@svw.no eller nettportalen@svw.no. Spørsmålene blir i anonymisert form besvart under “Rett på nett”.
Til svaret:
Kravene fra DSB er offentligrettslige, og gjelder i forholdet mellom nettselskapene og “det offentlige”. Nettselskapene kan således ikke bruke slike krav som argument direkte overfor grunneier.
I dette ligger at nettselskapene må ha en tilsvarende privatrettslig rettighet for å kunne oppfylle sine offentligrettslige rettigheter.
Overført til eksemplet i spørsmålet innebærer dette at det må foretas en konkret vurdering av hvilke rettigheter nettselskapet har overfor grunneier i hvert enkelt tilfelle. Stiftelsesgrunnlaget, enten det er avtale eller ekspropriasjon, må fortolkes.
Ideelt sett er stiftelsesgrunnlaget såvidt tydelig at man kan ta vegetasjonen helt ned, og således ikke trenge å komme tilbake hvert år.
Hvis stiftelsesgrunnlaget er uklart, eller ikke sier noe overhodet, kan det oppstå utfordringer. Det kan argumenteres med at det er stiftet en sivilrettslig rettighet som må fortolkes i tråd med nettselskapets offentligrettslige plikter, og at dette gir rett til å holde vegetasjonen helt nede.
I slike tilfeller må likevel nettselskapet i ytterste konsekvens komme tilbake ofte, særlig hvis grunneier nekter nettselskapet å utøve rettighetene. Alternativet er å søke en løsning med utvidede rettigheter. Dette kan skje gjennom avtale med grunneier eller ved ekspropriasjon. I og for seg er det også mulig å gå til et sivilt søksmål for å få fastslått innholdet i rettigheten. Denne siste løsningen gir likevel et betydelig mer usikkert utfall, og vil formodentlig også kunne ta mer tid enn en ekspropriasjon.
Ved ekspropriasjon, som ikke bør brukes før man har forsøkt å få til en minnelig løsning, vil det måtte vurderes konkret om tålegrensen i oreigningsloven § 2 2. ledd er oppfylt:
“Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast utan det må reknast med at inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade.”