Anleggsbidrag og svingninger i valutakurser og råvarepriser

Nettselskapene må i mange tilfeller kjøpe inn nettanlegg som i sin helhet, eller for deler, avhenger av faktorer som svinger i pris.

Typiske eksempler er råvarepris på sjøkabler, typisk kobber, med lang leveringstid, og faste priser i utenlandsk valuta. I det førstnevnte tilfellet settes ikke prisen før råvaren er kjøpt inn, mens valutasvingninger påvirker den endelige prisen i norske kroner.

Isolert sett er dette vanlige faktorer som de fleste norske bedrifter må forholde seg til. Men, for nettselskapene kompliseres saksforholdet i de tilfellene det aktuelle anlegget skal anleggsbidragsfinansieres. Det er selvsagt mulig å benytte seg av vanlige mekanismer som tidlige innkjøp og “hedging”, men i mange tilfeller er dette ikke praktisk eller ønskelig av andre årsaker.

Utfordringene oppstår på grunn av 15 % regelen i kontrollforskriften § 16-11. Er det noen vei “rundt” dette problemet, og som også er innenfor regelverket?

Ja, men det krever en del bevisste valg på nettselskapets side.

Nøkkelen er å etablere egne nøytrale og likebehandlende rutiner for innkjøp når nettanlegg skal anleggsbidragsfinansieres.

Vi anbefaler at nettselskapene ber om fast pris fra leverandører i alle tilfeller der prisen avhenger av en underliggende variabel. Dette presenteres så for nettkunden som en del av anleggsbidraget. Dersom kunden selv uttrykkelig velger ber om å få variabel pris så er dette mulig å få til, og slik at eventuelle overskridelser utover 15 % beror på “kundens forhold”.

Dette må imidlertid settes opp korrekt i anleggsbidragsavtalen, og hele prosessen må være sporet slik at det er mulig å dokumentere at kunden selv tok et opplyst og bevisst valg.

Dette kan vi i SVW bistå med.

Forrige
Forrige

Hvem skal bekoste endringer av nettanlegg som utløses av andre enn nettselskapet?

Neste
Neste

Signering av kontrakt og tilbud