Underentreprenørens ansvar for skader – avklaring av ansvaret for linjeryddere?
Når en byggherre engasjerer en entreprenør til å utføre et arbeid, så kan entreprenøren som regel engasjere underentreprenører til å forestå deler av arbeidene – typisk en grunnentreprenør eller (for den saks skyld) et enkeltpersonsforetak med en motorsag. Spørsmålet som ble avgjort av Høyesterett i en nylig avsagt dom, er om hovedentreprenøren er ansvarlig for eventuelle skader underentreprenøren forårsaker under utførelsen av arbeidet.
Det er et sentralt og viktig prinsipp at hovedentreprenørens ansvar for å levere iht. kontrakten ikke blir noe mindre av at han engasjerer en underentreprenør; entreprenøren blir ansvarlig for underentreprenørens mangler ved kontraktsgjenstanden som om entreprenøren hadde gjort dem selv. Dette er et utslag av det såkalte kontraktsmedhjelperansvaret, som er eksplisitt regulert i entreprisestandardene.
Det samme gjelder imidlertid ikke dersom underentreprenøren forårsaker en skade på noe annet enn kontraktsgjenstanden. Skader på annet enn kontraktsgjenstanden er noe som ofte forekommer i entrepriseprosjekter. Dette ser vi blant annet der man har delte entrepriser, altså flere forskjellige entreprenører med "hver sin kontraktsgjenstand", og hvor en entreprenør kan skade noen av de andre entreprenørenes leveranse. Vi ser det også ofte der man har engasjert noen til å foreta arbeider på eksisterende installasjoner eller i nærheten av eksisterende installasjoner. En ikke upraktisk problemstilling er at en linjerydder forårsaker skader på kraftledninger (som i utgangspunktet ikke er en del av kontraktsgjenstanden) under arbeidet med å rydde trær.
Entreprisestandardene har ikke en eksplisitt regulering av kontraktsmedhjelperansvaret når underentreprenøren forårsaker skader på annet enn kontraktsgjenstanden.
Et av spørsmålene for Høyesterett var derfor om hovedentreprenøren kunne holdes ansvarlig når ansvaret for dette ikke var regulert i kontrakten. Høyesterett vurderte derfor rekkevidden av det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret. Dette gjelder i ethvert kontraktsforhold, med mindre man har avtalt seg bort fra det.
Konklusjonen i den konkrete saken var at hovedentreprenøren ikke kunne holdes ansvarlig for underentreprenørens skade.
Det viktigste premisset for denne konklusjonen, og som har overføringsverdi til svært mange andre saker, er at det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret ikke rekker like langt som hovedentreprenørens objektive ansvar for mangler ved underentreprenørens leveranse.
Det vil si at hovedentreprenøren ikke kan holdes ansvarlig for enhver feil underentreprenøren gjør.
På den annen side uttaler Høyesterett at hovedentreprenøren vil kunne holdes ansvarlig dersom den skadede tingen har en viss nærhet eller tilknytning til byggherren og kontrakten.
Etter vår oppfatning vil denne uttalelsen kunne være avklarende for en problemstilling som av og til dukker opp, nemlig linjerydderens ansvar for at trær under ryddingen faller over kraftledninger. I slike tilfeller vil ikke kraftledningen i seg selv være en del av kontraktsgjenstanden, men det kan nok argumenteres for at kraftledningen har en slik tilknytning som kreves for at en hovedentreprenør kan bli holdt ansvarlig for den enkelte linjerydders feil ved rydding av kabeltraseer.
Dessverre kan ikke dette prinsippet anvendes i kontrakter basert på NS 8405 og NS 8407, og det er fremdeles uklart om dette prinsippet kan anvendes i kontrakter basert på NS 8406. Høyesterett har nemlig i en tidligere sak uttalt at når NS 8405 og NS 8407 henviser til "alminnelige erstatningsregler", så har man avtalt seg bort fra det ulovfestede kontraktsmedhjelperansvaret.
I NS 8406 har man ikke den samme reguleringen som man ser i NS 8405 og NS 8407. Høyesterett tar opp spørsmålet om dette innebærer at man ikke har avtalt seg bort fra dette ansvaret, men Høyesterett unnlater dessverre å ta stilling til det.
Dette innebærer at nettselskapene bør innta særlige bestemmelser i sine kontrakter som sikrer at hovedentreprenøren kan holdes ansvarlig for skader forårsaket av underentreprenører – særlig i tilfeller hvor det er vanlig å bruke underentreprenører som fort kan ende opp med å gå konkurs før man får dekket eventuelle krav.
Når dette er sagt; fordelen med at dette er et ansvar utenfor kontrakt er at byggherren dermed slipper å forholde seg til "kontraktskjeden", og kan dermed velge å hoppe over hovedentreprenøren uten å måtte gå via de nokså strenge direktekravsreglene i NS.