Forhåndstiltredelse – hva er det, og hvordan fungerer det i praksis?
I korthet innebærer forhåndstiltredelse en adgang til å ta i bruk tredjeparts eiendom etter at det er truffet vedtak om ekspropriasjon, men før ekspropriasjonserstatningen er rettskraftig avgjort ved skjønn. I denne ukens nyhetsbrev skal vi se nærmere på hva forhåndstiltredelse er, vilkårene for å kreve det, samt hvilke rettigheter et vedtak om forhåndstiltredelse gir i praksis.
Oversikt[1]
Reglene om forhåndstiltredelse er et unntak fra utgangspunktet om at eksproprianten[2] ikke kan tiltre eiendommen det eksproprieres over før også erstatningen er rettskraftig avgjort ved skjønn og utbetalt.[3] Ved å tillate forhåndstiltiltredelse, fravikes dette utgangspunktet, idet eksproprianten tiltrer eiendommen før ekspropriaten har fått endelig fastsatt og utbetalt sin erstatning.
Bakgrunnen for reglene om forhåndstiltredelse er at eksproprianten ofte har behov for "rask" tiltredelse, eksempelvis for å kunne gjennomføre prosjekt før erstatningen er fastslått. Det kan ta lang tid å få erstatningen fastsatt ved skjønn – særlig dersom tingrettens skjønn ankes videre til lagmannsretten (og i sjeldne tilfeller: Høyesterett). Forhåndstiltredelse er dermed et praktisk, og også et mye brukt virkemiddel, for å kunne gjennomføre ekspropriasjonsvedtak uten unødvendig opphold.
For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at partene på ethvert stadium i en grunnervervprosess har anledning til å avtale frivillig tiltredelse før rettskraftig skjønn foreligger. I et slikt tilfelle er det ikke nødvendig å søke om forhåndstiltredelse.[4] Når vi omtaler forhåndstiltredelse i dette nyhetsbrevet, sikter vi derfor til forhåndstiltredelse som krever egen søknad og påfølgende vedtak fra kompetent vedtaksmyndighet.
I det følgende vil vi først se nærmere på vilkårene for forhåndstiltredelse, før vi deretter vil redegjøre nærmere for hvilke rettigheter et vedtak om forhåndstiltredelse gir. Avslutningsvis vil vi også kaste lys over hvordan forhåndstiltredelse påvirker diverse rettslige forhold som det kan være nyttig å ha kjennskap til.
Vilkår
Det rettslige grunnlaget for forhåndstiltredelse følger av oreigningsloven § 25 (1), som lyder slik:
"Kongen – eller styringsorgan med fullmakt etter § 5 – kan gje samtykke til at oreigningsinngrep vert sett i verk før det ligg føre rettskraftig skjøn. Er skjøn ikkje kravd, kan samtykke berre gjevast i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett. Men då skal avgjerdsmakta setja søkjaren ein frist til å krevja skjøn, og fristen må ikkje vera lengre enn 3 månader. Når skjøn er halde, skal samtykke gjevast om ikkje særlege grunnar talar mot det."
Som det fremgår her, må det søkes om forhåndstiltredelse.
Hvem som er adressat for en søknad om forhåndstiltredelse, og dermed også aktuell vedtaksmyndighet, beror i praksis på hvem som har fått delegert en slik kompetanse på det aktuelle området. For nettrelaterte ekspropriasjonssaker vil det gjerne være det samme organet som treffer ekspropriasjonsvedtaket, det vil si Statsforvalteren eller NVE – avhengig av spenningsnivået på det nettanlegget det eksproprieres rett til å etablere.[5]
Videre ser vi av bestemmelsen at vilkårene for å få samtykke til forhåndstiltredelse varierer avhengig av hvor langt man er kommet i saksgangen etter at vedtak om ekspropriasjon foreligger. Enkelt forklart er terskelen for forhåndstiltredelse lavere desto lenger man er kommet i saksgangen. De enkelte stadiene i saksgangen som representerer ulike vilkår for forhåndstiltredelse kan for oversiktens skyld opplistes slik:
i) Ekspropriasjonsvedtaket foreligger, men skjønn er enda ikke begjært
I dette tilfellet har eksproprianten har et vedtak om ekspropriasjon, men enda ikke innledet sak for retten ved å begjære skjønn.[6]
Her kan forhåndstiltredelse bare gis "i særhøve dersom det kom til å valda urimeleg tidhefte å bia til skjønskravet er framsett".
Adgangen til å gi samtykke til forhåndstiltredelse er med andre ord sterkt begrenset så tidlig i saksgangen, og det er et krav at det vil medføre vesentlig forsinkelse dersom eksproprianten skal sende skjønnsbegjæring til retten før det søkes om forhåndstiltredelse.
All den tid eksproprianten som oftest vil kunne utarbeide en skjønnsbegjæring raskt, vil denne fremgangsmåten i praksis ikke være fornuftig, i hvert fall ikke for mindre skjønn med avklarte eiendomsforhold. Vilkårene kan lettere tenkes oppfylt i forbindelse med større skjønn, typisk større infrastrukturtiltak som berører svært mange grunneiere hvor det er behov for nærmere klarlegging av faktiske forhold mm.[7]
ii) Skjønn er begjært, men hovedforhandling er enda ikke avholdt[8]
Når skjønn er begjært, er ekspropriantens alminnelige interesse i å komme i gang med tiltaket tilstrekkelig til at det gis samtykke til forhåndstiltredelse. Det er således ikke nødvendig å synliggjøre særlige behov.
Vurderingstemaet er om det i det konkrete tilfellet er rimelig at samtykke til forhåndstiltredelse gis sett hen til ekspropriasjonens art og omfang, den samfunnsmessige betydning av tiltaket og de ulemper en forhåndstiltredelse vil kunne medføre mm.
iii) Hovedforhandling er avholdt, men skjønnet er enda ikke rettskraftig
Selv om hovedforhandling er avholdt, vil det kunne gå lang tid før skjønnet er rettskraftig. Dersom det begjæres overskjønn[9], vil det normalt gå minst ett år før overskjønnet er endelig avgjort. Videre kan overskjønnet påankes til Høyesterett, og da vil det kunne gå flere år før et rettskraftig skjønn foreligger.
Ulempene ved at eksproprianten ikke får gjennomført ekspropriasjonstiltaket blir typisk større desto lengere tid det tar før et rettskraftig skjønn foreligger. Samtidig har gjerne ikke ekspropriaten et like sterkt behov for at eksproprianten ikke skal kunne tiltre eiendommen så sent i prosessen.
Dette er bakgrunnen for at det på dette stadiet, hvor skjønnsforhandlingene er avsluttet og saken tatt opp til avgjørelse, i utgangspunktet skal gis samtykke til forhåndstiltredelse med mindre «særlege grunnar taler mot det».
Hvilke rettigheter gir et vedtak om forhåndstiltredelse?
Det er intuitivt lett å anta at et vedtak om forhåndstiltredelse i seg selv gir adgang til å tiltre de rettighetene som er ervervet i ekspropriasjonsvedtaket. Dessverre er det ikke slik.
Et samtykke til forhåndstiltredelse utgjør kun et tvangsgrunnlag til å kunne iverksette inngrepet.[10] Det betyr at dersom ekspropriaten ikke samtykker til at eksproprianten tiltrer eiendommen i henhold til et vedtak om forhåndstiltredelse, kan eksproprianten tvangsfullbyrde tiltaket i tråd med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, som regulerer tvangsfullbyrdelse av krav på annet enn penger.[11]
For å kunne tvangsfullbyrde i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven § 13, må det foreligge et tvangsgrunnlag, og dette må være tvangskraftig.
Det er utvilsomt at et vedtak om forhåndstiltredelse representerer et tvangsgrunnlag.[12] For at tvangsgrunnlaget også skal være tvangskraftig, må grunneier formelt sett også ha blitt varslet skriftlig om at fullbyrdelse vil bli begjært dersom kravet ikke blir oppfylt innenfor en nærmere fastsatt frist, som ikke kan være kortere enn to uker.[13]
Dersom ekspropriaten ikke oppfyller kravet om forhåndstiltredelse innen fristen, kan eksproprianten begjære tvangsfullbyrdelse overfor kompetent namsmyndighet.[14] Dette er enten namsmannen eller tingretten, som begge er namsmyndigheter etter loven.[15] Det er tingretten som er kompetent namsmyndighet for begjæring om tvangsfullbyrdelse i typiske grunnervervssaker for nettselskaper, som f.eks. går ut på å tvangsfullbyrde ekspropriatens plikt til å flytte stengsler, ekspropriatens plikt til å tillate ekspropriantens bruk av vei mm.[16] [17]
Når begjæring om tvangsfullbyrdelse er fremsatt for tingretten, og tingretten finner å kunne ta begjæringen til følge, skal begjæringen meddeles ekspropriaten med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for gjennomføring av tvangsfullbyrdelsen.[18] For det første innebærer meddelelse et varsel om at eksproprianten har til hensikt å få fullbyrdet sitt krav ved hjelp av namsmyndigheten. Dermed får ekspropriaten en sterk oppfordring til å oppfylle kravet frivillig. For det andre gis ekspropriaten nødvendig tid og anledning til å komme med de innvendinger vedkommende eventuelt har mot tvangsfullbyrdelsen.
Når ekspropriaten har uttalt seg, eller fristen er løpt ut, avgjør tingretten ved kjennelse om tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres.[19] I samme kjennelse beslutter også tingretten på hvilken måte fullbyrdelsen skal skje.
Hvordan tvangsfullbyrdelsen skal gjennomføres avhenger av hva slags krav det er tale om å tvangsfullbyrde. Dersom det er tale om å tvangsfullbyrde en handleplikt[20], f.eks. at ekspropriaten har en plikt til å fjerne et stengsel som hindrer ekspropriaten adgang til en vei, kan dette fullbyrdes på tre alternative måter, og tingretten skal velge en av disse:
i) Eksproprianten gis rett til å utføre handlingen.
ii) Namsmyndigheten skal utføre handlingen.
iii) Ekspropriaten pålegges en løpende mulkt for hver dag eller uke som går uten at handleplikten blir oppfylt.
Dersom det er tale om å tvangsfullbyrde en unnlatelses- eller tåleplikt, typisk at ekspropriaten er forpliktet til å tåle at eksproprianten benytter en vei over hans eiendom, skjer dette ved at ekspropriaten blir pålagt å stille sikkerhet for den skade som vil bli voldt[21] hvis ekspropriaten også i fremtiden handler mot sin plikt.[22] Det kan dessuten være forbundet med straffansvar for ekspropriaten å opptre i strid med forbud som er fastsatt av tingretten.[23]
For ordens skyld nevnes at det generelt er anledning til å kumulere krav mot samme ekspropriat, men det forutsetter at fullbyrdelsesmåten er den samme, og at kravene kan fullbyrdes hos samme namsmyndighet.[24] Et tenkt tilfelle er at eksproprianten både ønsker å tvangsfullbyrde et krav på at ekspropriaten skal foreta en handling, f.eks. fjerner et stengsel over en vei, og et krav om at ekspropriaten må tåle at eksproprianten bruker veien. All den tid fullbyrdelsesmåten er forskjellig for disse kravene, kan ikke begjæring om fullbyrdelse for nevnte krav kumuleres.
Ulike problemstillinger
Sakskostnader
Hovedregelen er at eksproprianten kan kreve[25] dekket sine sakskostnader i en sak om tvangsfullbyrdelse av ekspropriaten så langt saken og kostnadene har vært nødvendige. I tillegg vil ekspropriaten som utgangspunkt ha ansvaret for eventuelle kostnader med å ivareta egne interesser under fullbyrdelsen.[26]
Innvirkning på erstatningsutmålingen
I utgangspunktet er det verdien på skjønnstidspunktet[27] som skal legges til grunn for erstatningsutmålingen i skjønnssaker.[28] Unntak gjelder likevel for tilfeller hvor eksproprianten tiltrer eiendommen før skjønn er avholdt, f.eks. i tråd med et vedtak om forhåndstiltredelse. Da er det verdien på tidspunktet for tiltredelse[29] som legges til grunn for erstatningsutmålingen.[30] I tillegg skal det gis erstatning for tapt rentegodtgjørelse ekspropriaten evt. påføres som følge av at en evt. erstatning utbetales senere enn selve tiltredelsen. Dette kompenseres ved at ekspropriaten i tillegg tilkjennes avsavnsrenter.
Bundet til å stå ved ekspropriasjonen
Etter oreigningsloven § 25 (7) er eksproprianten, dersom annet ikke er avtalt med ekspropriaten, forpliktet til å stå ved ekspropriasjonen og betale den erstatning som blir endelig fastsatt ved skjønnet, når tvangsinngrep er gjort. Muligheten til å trekke seg fra prosjektet vil altså være tapt, til forskjell fra ekspropriantens mulighet til ikke å tiltre eiendommen dersom den ikke forhåndstiltres.[31]
Nærmere vilkår i vedtaket om forhåndstiltredelse
Oreigningsloven § 25 gir aktuell vedtaksmyndighet hjemmel til å stille nærmere bestemte vilkår til et vedtak om forhåndstiltredelse. Etter § 25 (2) kan det stilles som vilkår at eksproprianten, før arbeidet blir satt i gang, foretar terrengbeskrivelser, målinger, bilder og andre granskninger som finnes nødvendig for å sikre at erstatningen fastsettes riktig.[32] Dette er et mye brukt vilkår, og er særlig aktuelt hvor ekspropriasjonsgjenstanden må antas å ville bli så forandret på grunn av arbeid eksproprianten vil sette i gang før skjønn er holdt eller før skjønnet er rettskraftig, at en riktig fastsettelse av erstatningen vil bli vesentlig vanskeliggjort.
Videre kan det etter § 25 (3) settes som vilkår for samtykke til forhåndstiltredelse at eksproprianten betaler et forskudd på ekspropriasjonserstatningen dersom en av partene krever dette.
Avslutning
For å oppsummere kan en prosess for å tvangsfullbyrde et vedtak om forhåndstiltredelse virke lang og kompleks. I praksis er det imidlertid sjeldent at denne prosessen gjennomføres fullt ut, idet ekspropriaten erfaringsmessig tilnærmet alltid aksepterer at eksproprianten tiltrer eiendommen i tråd med et vedtak om forhåndstiltredelse når dette foreligger. På dette tidspunktet innser gjerne ekspropriaten at ytterligere nektelse ikke vil være hensiktsmessig, og ekspropriaten unngår dessuten risikoen for å måtte bære sakskostnader og et evt. straffansvar.
Vi minner ellers om at forhåndstiltredelse er ett av flere naturlige steg på veien i en alminnelig saksgang for grunnerverv. For en nærmere oversikt over grunnervervsprosessen, kan vi anbefale å lese nyhetsbrevet "Grunnerverv – en oversikt over prosessen", som finnes på Nettportalen, og som for enkelhets skyld også linkes her.
Vi i SVW bistår til enhver tid mange av landets nettselskaper i både i større og mindre grunnervervsprosesser, og har god erfaring med og kjennskap til alle aspekter ved et grunnerverv, herunder den praktiske fremgangsmåten for å innhente de nødvendige rettigheter til forhåndstiltredelse.
[1] For ordens skyld presiseres det at dette nyhetsbrevet ikke har til hensikt å være en uttømmende redegjørelse for all de rettslige aspektene ved forhåndstiltredelse. Hensikten med nyhetsbrevet er kun å gi en kortfattet innføring i hva forhåndstiltredelse er.
[2] Begrepsforklaring: Med "ekspropriant" menes den som eksproprierer, mens med "ekspropriat" menes den det eksproprieres overfor.
[3] Jf. skjønnsprosessloven § 53 (1).
[4] Likevel er det ofte hensiktsmessig å søke om forhåndstiltredelse like etter at skjønn er begjært for retten, idet dette er en enkel søknad som krever lite arbeid, samtidig som man erverver et "pressmiddel" for å få i stand en frivillig aksept til forhåndstiltredelse. I tillegg har man da allerede innledet prosessen med å innhente et vedtak om forhåndstiltredelse for det tilfellet at tvangsgjennomføring av forhåndstiltredelse viser seg nødvendig.
[5] Et vedtak om forhåndstiltiltredelse er et enkeltvedtak, hvilket betyr at forvaltningslovens regler om saksbehandling, klage mm. kommer til anvendelse. Dette går vi imidlertid ikke nærmere inn på i dette nyhetsbrevet.
[6] I vanlig sivilprosess omtales dette som stevning. Skjønnsprosessen er imidlertid en særlig rettergang med en egen prosesslovgivning og til dels egne begreper.
[7] Dersom forhåndstiltredelse gis før skjønn er begjært, må vedkommende vedtaksmyndighet i tillegg sette frist for når skjønn må være begjært.
[8] I praksis er det på dette stadiet i prosessen at det søkes om forhåndstiltredelse. Dette skyldes at skjønn ofte begjæres tidlig etter at vedtak om ekspropriasjon foreligger, samtidig som nettselskapene gjerne har et ønske om å kunne gå i gang med arbeidene så tidlig som mulig. I tillegg er vilkårene for å få medhold i en søknad om forhåndstiltredelse på dette stadiet konstruert slik at det er en kurant sak å få vedtak om forhåndstiltredelse.
[9] Det vil si at skjønne fra tingretten ankes til lagmannsretten.
[10] Jf. skjønnsprosessloven § 55.
[11] For oversikts skyld nevnes at tvangsfullbyrdelse av selve skjønnet er uttømmende regulert i skjønnsprosessloven §§ 53 og 57, jf. også HR-2016-1816-U hvor det i avsnitt 20 uttales følgende: "Utvalet legg til grunn at lovgivar ved å gi desse særreglane i skjønnsprosesslova [§§ 53 og 57] har gitt reglar som uttømande regulerer tvangsgjennomføring etter ekspropriasjonsskjønn. Det er ingen plass for tvangsgjennomføring etter dei ordinære reglane i tvangsfullføringslova som alternativ". Det betyr at bestemmelsene om gjennomføring av tvangsfullbyrdelsen etter tvangsfullbyrdelsesloven ikke kommer til anvendelse for tvangsgjennomføring av selve skjønn. Tema for dette nyhetsbrevet er imidlertid vedtak om forhåndstiltredelse (og ikke selve skjønnet), og reguleres dermed av tvangsfullbyrdelseslovens regler.
[12] Dette følger uttrykkelig av tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 (1), jf. skjønnsprosessloven § 55.
[13] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4-18 (1).
[14] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-1
[15] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 2-1 (1).
[16] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-3 (3).
[17] Av plassmessige hensyn, og for å holde nyhetsbrevet praktisk rettet inn mot nettbransjens typiske utfordringer ved grunnerverv, avgrenses den videre gjennomgang til tingrettens behandling av tvangsfullbyrdelse.
[18] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6 (1).
[19] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-7 (1).
[20] Se tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 (1).
[21] Herunder økonomisk tap.
[22] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-16 (1). Hva som godtas som sikkerhet reguleres av § 3-4.
[23] Jf. strl. § 170 bokstav a og ot.prp. nr. 8 (2007–2008) s. 225.
[24] Jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 13-5.
[25] Merk at dette må kreves.
[26] Merk likevel at eksproprianten selv kan bli pålagt å dekke ekspropriatens kostnader dersom saken ikke har vært nødvendig eller dersom eksproprianten unødig har vidløftiggjort saken, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-2.
[27] Det vil si tidspunktet skjønn blir avsagt.
[28] Jf. vederlagsloven § 10 første punktum.
[29] Det vil si når eksproprianten tiltrer de rettigheter som er ervervet ved ekspropriasjon.
[30] Jf. vederlagsloven § 10 andre punktum. Videre kan det nevnes at vurdering av hva som er påregnelig utnyttelse av en eiendom (som i stor grad er styrende for hvilken erstatning ekspropriaten har krav på ved ekspropriasjonserstatning) skal basere seg på forholdene ved tiltredelsestidspunktet, jf. Rt. 2011 s. 1683.
[31] Se skjønnsprosessloven § 53 (1).
[32] Som nevnt tidligere er det forholdene på tiltredelsestidspunktet som erstatningsutmålingen skal vurderes med utgangspunkt i. Derfor kan det være viktig å dokumentere forholdene på dette tidspunktet.