Nærmere om verdsettelsestidspunktet for utmåling av erstatning ved skjønn

Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no

Jahn Egil Osestad
+47 975 70 174
jeo@svw.no

I skjønnssaker som gjelder utmåling av erstatning knyttet til et grunnerverv, må retten ta stilling til hvilket tidspunkt som skal ligge til grunn for verdsettelsen av grunneiers økonomiske tap. Dette har betydning for erstatningens størrelse, og er derfor viktig å avklare. Dette skal vi se nærmere på i denne ukens nyhetsbrev. 

Utgangspunktet: Avhjemlingstidspunktet er avgjørende

Hovedregelen følger av vederlagsloven[1] § 10 første punktum, som fastsetter at det er "det tidspunkt då skjønnet vert avheimla" som er avgjørende for verdsettingen. Dette tidspunktet samsvarer best med grunntanken om at erstatningen ideelt sett skal svare til verdien av tapet på det tidspunktet avståelsen finner sted. [2] Dette vil i de fleste tilfeller falle sammen med avhjemlingen av skjønnet. Det betyr at det i utgangspunktet er verdien på skjønnstidspunktet som skal legges til grunn for erstatningsutmålingen.

Vederlagsloven § 10 første punktum må videre forstås slik at det er tidspunktet for avhjemlingen av det aktuelle skjønnet som er avgjørende. I tilfeller hvor det avholdes overskjønn, innebærer dette at det er tidspunktet for avhjemlingen av overskjønnet som skal legges til grunn. I et slikt tilfelle vil grunneier nyte godt av en eventuell verdistigning i tiden fra underskjønnet ble avhjemlet og til tilsvarende stadium i overskjønnet.

Unntak ved forhåndstiltredelse

I vederlagsloven § 10 annet punktum er det gitt en særregel for hvilket verdsettelsestidspunkt som skal legges til grunn i de tilfeller hvor den som eksproprierer får anledning til å ta ekspropriasjonseiendommen i bruk før skjønnet er avholdt – enten etter avtale eller etter de nærmere reglene om forhåndstiltredelse i oreigningsloven[3] § 25.[4]

Når den som eksproprierer tar eiendommen i bruk før rettskraftig skjønn foreligger, får dette følger for erstatningsutbetalingen på flere plan. Blant annet kan ikke den som eksproprierer gå fra eiendommen, og vedkommende blir videre forpliktet til å betale den erstatningen skjønnet fastsetter, jf. oreigningsloven § 25 syvende ledd. Vedkommende kan også bli pålagt å betale et forskudd på erstatningen etter oreigningsloven § 25 tredje ledd.

Videre fastsetter vederlagsloven § 10 annet punktum at det er verdien på tiltredelsestidspunktet skal legges til grunn ved erstatningsberegningen:

"Er oreigning sett i verk før den tid, skal verdien på overtakingstidspunktet leggjast til grunn."

Det innebærer at skjønnet må sette seg inn i forholdene slik de var ved overtakelsen, altså tiltredelsestidspunktet. Dette kan by på praktiske utfordringer.

Hva som regnes som overtakelsestidspunktet må vurderes konkret. Overtakelsestidspunktet vil normalt være det tidspunktet den som eksproprierer tar i bruk det som blir ekspropriert. I praksis vil dette typisk være det tidspunktet nettselskapet tiltrer en eiendom for å etablere de aktuelle nettanleggene som skal oppføres.

Selv om flere ulike erstatningsposter gjerne gjør seg gjeldende i ett og samme skjønn, har Høyesterett slått fast at det ikke skal legges til grunn forskjellige tidspunkter for verdsettelsen av de forskjellige erstatningspostene.[5]

Merk videre at når tiltredelsestidspunktet danner utgangspunktet for verdsettelsen, vil samme verdsettelsestidspunkt legges til grunn både for underskjønns- og overskjønnsretten.

Oppsummering

For å oppsummere ser vi altså at utgangspunktet er at det er verdien på skjønnstidspunktet som skal legges til grunn, med mindre den som eksproprierer har tiltrådt eiendommen tidligere (forhåndstiltredelse). I sistnevnte tilfelle er det verdien på overtakelsestidspunktet som skal legges til grunn. I slike tilfeller vil videre grunneier kunne lide et såkalt avsavnstap. Dette vil vi redegjøre nærmere for i et eget nyhetsbrev.


[1] LOV-1984-04-06-17.

[2] Dette kommer f.eks. til uttrykk i skjønnsprosessloven § 53 som gir uttrykk for "samtidighetsprinsippet", som innebærer at "eksproprianten [kan] kreve å bli satt i besittelse av tingen mot å utbetale erstatningsbeløpet".

[3] LOV-1959-10-23-3.

[4] Adgangen til forhåndstiltredelse er nærmere behandlet i nyhetsbrev av 7. april 2022 og 27. oktober 2022.

[5] Se Rt. 1985 s. 257.

Forrige
Forrige

Hvordan unngå foreldelse av krav – i lys av Høyesteretts siste avgjørelse

Neste
Neste

Regjeringen vil pålegge større vektlegging av miljø