Rutinesvikt ved innkreving av anleggsbidrag etter § 17-4
Spørsmål knyttet til anleggsbidrag er et stadig tilbakevendende tema i SVWs nyhetsbrev, webinarer og konkrete saksarbeid for norske nettselskaper. Behovet for forståelse og bistand er meget stort, og vi gjør vårt beste for å bidra på alle områder. I nyhetsbrevene tar vi i tillegg til “klassiske nyheter” opp alt fra konkret regelproblematikk, til generelle problemstillinger samt strategiske råd og vink.
Veldig mange av klagesakene som er til behandling hos NVE/RME for tiden omhandler hvordan anleggsbidraget skal beregnes. Men, i tillegg ser vi et stadig økende fokus på nettselskapenes informasjon og prosess i forbindelse med innkreving av anleggsbidrag.
I det forbindelsen ser vi et klart mønster:
RME “strammer skruen” til og blir stadig tydeligere på at det er nettselskapene som har ansvaret for at prosessen går ryddig for seg, og at nettselskapene får all den informasjonen som er nødvendig. Denne tilstrammingen gir flere utslag, eksempelvis både tap av rett til å kreve inn anleggsbidrag og ileggelse av overtredelsesgebyr.
Det er verdt å merke seg at RME stiller tilsvarende strenge krav til dokumentasjon og prosess knyttet til beregning av det som tidligere ble omtalt som “regningsarbeid”, men som nå reguleres av kontrollforskriften § 17-4 som “andre nettjenester”. Dette er naturlig ettersom § 17-4 i siste ledd gir prosessreglene i kapittel 16 tilsvarende anvendelse.
I et nylig vedtak fra RME, som nettopp gjaldt denne koblingen mellom § 17-4 og kapittel 16, ser vi dette med all tydelighet. Det aktuelle saksforholdet reiste en rekke konkrete problemstillinger, og vi skal i det følgende se på de som adresserte rutinene rundt innkreving av anleggsbidrag. Bruddene ble, som vi skal komme tilbake til, sett på som alvorlige av RME.
Den aktuelle saken avdekket etter RMEs vurdering omfattende rutinesvikt ved nettselskapets håndtering etter § 17-4. Noe av det interessante med saken er at den gjaldt et lite beløp knyttet til kabling av et kort lavspentstrekk, ikke store komplekse tiltak på høyere nettnivå. RME så imidlertid ikke mildere på nettselskapets rutinesvikt av den grunn.
Rutinesvikten kan oppsummeres på følgende måte:
Det ble ikke inngått skriftlig avtale om anleggsbidrag
Det ble ikke fremlagt et skriftlig estimat på korrekt måte
Det ble ikke foretatt etterberegning
Nettselskapets opplyste ikke om at det skulle kreves inn anleggsbidrag, og hva hjemmelsgrunnlaget var for dette
Kunden ble ikke orientert om at uenighet kan bringes inn for RME
I sum hadde nettselskapet verken informert kunden tilstrekkelig eller dokumentert prosessen i tråd med reglene i kapittel 16, det vil si §§ 16-2, 16-3 og 16-4.
RME konkluderte etter dette med at det aktuelle nettselskapet
“(…) ikke har fulgt kravene for fastsetting og innkreving av anleggsbidrag når de fastsatte og krevet inn betaling for endring av eksisterende nettanlegg etter forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-4 første ledd, i strid med forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-4 andre ledd.
(…)
Vi ser alvorlig på at (…) ikke hadde etablert en rutine for fastsetting og innkreving av anleggsbidrag som dekker kostnadene ved endring av eksisterende nettanlegg utløst av andre enn nettselskapet, jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-4 første ledd bokstav a, og § 17-4 andre ledd jf. kapittel 16.”
Selv om nettselskapet i tett samarbeid med SVW i etterkant av dette saksforholdet etablerte alt som var nødvendig av rutiner og standardisert dokumentasjon, og fikk dette uttrykkelig akseptert av RME, ble det likevel varslet om mulig overtredelsesgebyr:
“Omfanget av overtredelsene er, etter RMEs foreløpige vurdering, omfattende. Omfanget av overtredelsene må videre ses i sammenheng med at manglende rutiner kan ha fått konsekvenser for nettselskapets øvrige kunder, ved at kostnadene som kunden skulle ha dekket vil veltes over på kundefellesskapet, i tillegg til at mangelen på rutiner kan ha ført til brudd på kravet om likebehandling og nøytralitet, jf. NEM §§ 4-6 og 4-14.
Basert på de opplysninger vi har om saken per dags dato, er det vår foreløpige vurdering at overtredelsens karakter er alvorlig. Vi gjør derfor (…) oppmerksom på at en mulig konsekvens kan være at (…) ilegges et overtredelsesgebyr, jf. energiloven § 10-7 sammenholdt med fvl. § 44. Et eventuelt vedtak om overtredelsesgebyr vil varsles på forhånd og (…) vil gis anledning til å uttale seg før et eventuelt vedtak om overtredelsesgebyr fattes, jf. fvl. 16.”
RME har ikke per dags dato ikke fremlagt varsel om overtredelsesgebyr. Vi vil legge ut en oppdatering i Rett på nett når/hvis dette kommer.
Dette vedtaket bør tjene som en “vekker” for alle i nettbransjen. Selv om bruddene var omfattende er det all grunn til å tro at listen for både brudd og overtredelsesgebyr ligger på et betydelig lavere nivå enn det som var tilfellet i det akuelle saksforholdet.
Særlig viktig er det å se den helt tydelige koblingen mellom fakturering etter § 17-5 og kapittel 16 med tanke på prosess og informasjon. Brudd på § 17-5 vil med andre ord bli sett på som like alvorlig som direkte brudd på kapittel 16.
Uttrykket “regningsarbeid” bør etter vår oppfatning “begraves” en gang for alle ettersom det kan skape inntrykk av at pliktene knyttet til prosess og informasjon ved endringer av nettanlegg initiert av andre enn nettselskapet, er mindre omfattende enn ved tradisjonelt anleggsbidrag.
SVWs nettavdeling har omfattende og langvarig erfaring med å bistå nettselskapene i konkrete saksforhold, samt ved utarbeidelse og gjennomgang av nettselskapenes prosess og rutiner rundt anleggsbidrag. Vi har også tett og nær dialog med RME, både formelt og uformelt.