Rettighetshaveres posisjon ved grunnerverv
Vi i SVW bistår løpende en rekke av landets nettselskaper med erverv av rettigheter over annen manns grunn for fremføring av nettanlegg. Behovet for erverv av slike rettigheter skyldes som oftest at nettselskapet må bygge ut kraftnettet for å imøtekomme kundebestillinger om nettilknytning. I de fleste tilfeller erverves de nødvendige rettigheter ved minnelige avtaler med berørte grunneiere og eventuelle rettighetshavere. Hvis ikke må nødvendige rettigheter erverves ved ekspropriasjon. I dette nyhetsbrevet skal vi se nærmere på hvordan nettselskaper må forholde seg til rettighetshavere ved erverv av rettigheter over annen manns grunn.
Hvem har ekspropriasjonsrettslig vern?
Grunneiere
Ved erverv av rettigheter over annen manns grunn, må det alltid inngås avtale, eventuelt eksproprieres, overfor hjemmelshaver til berørt eiendom, altså grunneier. Grunneiere har ekspropriasjonsrettslig vern, og har dermed krav på å bli gjort til part i en minnelig avtale, eventuelt part ved ekspropriasjon og etterfølgende skjønn ved inngrep over deres eiendom.
Det er nødvendig, men ikke alltid tilstrekkelig, for nettselskaper kun å forholde seg til grunneier. Også rettighetshavere har et ekspropriasjonsrettslig vern.
Rettighetshavere
Det følger av oreigningslova § 24 at der en ekspropriasjon fører til at en «bruksrett eller annen rett» ikke lenger kan stå ved lag, har rettighetshaveren krav på ekspropriasjonserstatning.
Bestemmelsen fastsetter ikke i hvilke tilfeller en bruksrett nyter ekspropriasjonsrettslig vern. Den forutsetter kun at en del rettigheter har slikt vern, men sier ikke at enhver rettighet har slikt vern. Den nærmere avgrensningen har lovgiver overlatt til rettspraksis.
Dersom en rettighetshaver har ekspropriasjonsrettslig vern, innebærer dette at vedkommende må gjøres til part i avtale, eventuelt gjøres til part ved ekspropriasjon og etterfølgende skjønn.
Rettspraksis på området er begrenset, og ligger en del år tilbake i tid. Etter en gjennomgang av tidligere rettspraksis, oppsummeres rettstilstanden slik i LB-2018-9666:
«Lagmannsretten legger etter dette til grunn at avgjørelsen av om en rettighet er ekspropriasjonsrettslig vernet avhenger av en konkret vurdering, der det avgjørende er om det er en så nær forbindelse mellom rettigheten og det eksproprianten tilegner seg at det er rimelig at rettighetshaver får erstatning. I denne vurderingen vil det ha betydning om rettigheten allerede utnyttes eller hvor påregnelig utnyttelsen av rettigheten ville vært uten ekspropriasjonen.»
I HR-2023-665-U formulerer Høyesterett det slik:
“Kravet om erstatning bygger for øvrig ikke på en forutsetning om at det skjedde en formell ekspropriasjon av Vedals rettighet, men at virkningen av kommunens handlemåte er at rettigheten etter aksjonæravtalen ikke står ved lag – og at dette har medført et tap som kreves erstattet”.
I praksis vil tinglige rettigheter, slik som veirettigheter, festeavtaler, jaktrettigheter og servitutter være beskyttet ved ekspropriasjon dersom utøvelsen blir berørt av tiltaket i en slik grad at de er ekspropriasjonsrettslig vernet. Såkalte obligatoriske rettigheter, slik som leieavtaler, vil på samme måte kunne ha ekspropriasjonsrettslig vern. Her beror det i større grad på rettighetens art, og hvor nær forbindelse det er mellom tiltaket og den obligatoriske rettigheten.
Hvorvidt bruksretten er av en slik karakter at den er erstatningsrettslig vernet ved ekspropriasjon må vurderes
konkret. Dersom en bruksrettighet er ekspropriasjonsrettslig vernet, vil rettighetshaveren ha et selvstendig krav mot eksproprianten (nettselskapet). Rettighetshaveren er ikke henvist til å gå på eiendommens eier (grunneier).
Det kan være vanskelig å avdekke om det foreligger rettigheter over en eiendom som nyter ekspropriasjonsrettslig vern. Dersom rettigheten er tinglyst vil man kunne få de nødvendige opplysninger fra grunnboken. Tinglysning er imidlertid ikke et vilkår for at rettigheten har ekspropriasjonsrettslig vern.
Etter oreigningslova § 24 andre punktum skal eieren, når det kreves av ham, gi opplysning om de rettigheter i eiendommen som han kjenner til, og som inngrepet kan berøre.
Bestemmelsen i oreigningslova § 24 har først og fremst praktisk betydning for å avdekke rettigheter som ikke er
tinglyst. Dersom eieren gir mangelfulle eller uriktige opplysninger, fører imidlertid ikke dette til at rettighetshaveren taper det erstatningskrav han ellers måtte ha mot eksproprianten (rettighetshaveren har et selvstendig krav). Det er først og fremst ekspropriantens oppgave å bringe klarhet i hvilke rettigheter det er i eiendommen som eventuelt kan nyte et ekspropriasjonsrettslig vern.
Særskilt om rettigheter knyttet til reindrift
Samene har en rett til utøvelse av reindrift som del av sin kultur, og denne retten er beskyttet ved ekspropriasjon, jf. Rt. 1975 s. 1029. Rettigheten har grunnlag i alders tids bruk. Det er dermed ikke uvanlig at reinbeitedistrikter gjøres til parter i minnelige avtaler eller ved ekspropriasjon og skjønn for erverv av rettigheter til å etablere elektrisk infrastruktur. Særlig etter Fosen-saken har dette vært et sentralt tema.
Det som har erstatningsrettslig vern ved ekspropriasjon er reindriften som næring. Det er reindriften som næring som med dens tradisjonelle og karakteristiske trekk i samenes livsform og livsgrunnlag som er gitt rettslig anerkjennelse og beskyttelse.
På samme måte som for bruksrettigheter for øvrig, kreves et visst inngrep i utøvelsen av reindriften før rettigheten nyter ekspropriasjonsrettslig vern. Reindriftsnæringen må avfinne seg med og innrette seg dersom et inngrep ikke rokker ved næringsgrunnlaget for reindriften, og vil i tilfelle ikke nyte ekspropriasjonsrettslig vern. Dette beror imidlertid på en konkret vurdering.
Avslutning
Vi i SVW har lang erfaring med grunnerverv, og bistår gjerne med konkrete vurderinger knyttet til hvorvidt rettighetshavere nyter ekspropriasjonsrettslige vern i konkrete saksforhold.