LFS må ha fagbrev - men entreprenøren er ansvarlig

Kristian Saga
+47 419 33 899
ksa@svw.no

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Philip Hulløen
+47 940 36 797
pnh@svw.no

Leder for sikkerhet må ha fagbrev. Dette har Justisdepartementet uttalt i et nylig vedtak. Vedtaket har fått bred omtale, og det er fremstilt som at det vedtatt nye regler «over natten». Realiteten er imidlertid at departementet selv mener å ha foretatt en tolkning av eksisterende regelverk - underforstått at dette har fulgt av regelverket også tidligere.

I dette nyhetsbrevet ser vi nærmere på dette vedtaket. I tillegg redegjør vi for en mindre omtalt del av vedtaket, nemlig forholdet mellom byggherren og entreprenøren ved ileggelse av overtredelsesgebyr.

Sakens bakgrunn

Bakgrunnen for Justisdepartementets vedtak var en klage fra Bane Nor over DSBs vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr til Bane Nor. Bakgrunnen for saken som endte i overtredelsesgebyr, ble beskrevet som følger i en granskningsrapport:

«Ved avvikling av anleggsområde onsdag 17. oktober 2018 hadde prosjektet en overkjøring ved Kjelland. Hendelsen ble utløst av at en stormobil LRB kjørte fra spenningsløst til spenningssatt område med pantograf oppe og førte dermed spenning inn på spenningsløst område. Samtidig var en annen person i ferd med å ta ned et jordingsapparat. Personen ble sannsynligvis utsatt for spenning fra apparatets lisse.

Stormobil LRB med fører og energimontør var ute i anleggsområdet Moi-Egersund ved km 520.919 for å utbedre feil og mangler ved anlegget. Arbeidet bestod av ettermontering av sikkerhetsbolter som monteres under vinkeljernene til loddsatser for å sikre loddsatsarmaturen mot å sige ned under temperaturendringer. Ved avslutning av arbeidet ca kl. 16:00 kjørte LRB mot Kielland planovergang for å kjøre av sporet der. Fører kjørte stormobilen fra kurven for å få best mulig sikt, da den måtte rygges. Pantografen på stormobilen ble ikke tatt ned under transport og spenning ble dermed ført inn på spenningsløst område.

LRB tok ned pantografen og stoppet opp et øyeblikk for å få oversikt over hva som hadde skjedd. Både fører og montør skjønte raskt at de hadde ført spenning inn på spenningsløst område. Spenningen ble dermed dratt et godt stykke inn i anleggsområdet. Fører/LFV ringte HSV da han skjønte hva som hadde skjedd. Parallelt med overkjøringen, ved km 507, omtrent 13 kilometer unna, holdt et annet arbeidslag på å avvikle sine sikkerhetstiltak, ettersom anleggsområdet skulle avvikles. Arbeidslaget bestod av fører som også fungerte som LSV, og en montør. Da montør holdt på å ta ned det siste jordingsapparatet, falt montør sammen, og ble sannsynligvis utsatt for spenning fra apparatets jordingslisse. Vedkommende følte seg svimmel og uvel med det første, men kom seg etter en stund. LSV kontaktet elkraft for å høre om de hadde merket noe. Elkraft informerte om at de hadde hatt et bryterfall.»

Kort tid i etterkant av hendelsen gjennomførte DSB et tilsyn og bemerket at den aktuelle leder for sikkerhet (LFS) skulle tilfredsstilt kvalifikasjonskravene i forskrift 19. juni 2013 om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr («FEK»). Bane Nor valgte i første omgang å rette seg etter dette, men påklagde senere det endelige vedtaket

Den koblingen DSB gjorde til kravene i FEK, er ikke åpenbar. Kravene til LFS er i utgangspunktet regulert i forskrift 28. april 2006 om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg («FSE»). I FSE er det imidlertid ikke gitt noen bestemmelser om hvilke krav en LFS skal oppfylle, og det er heller ikke henvist til FEK. På denne bakgrunn anførte Bane Nor at det ikke var nødvendig at LFS overholdt kvalifikasjonskravene i FEK.

Departementets vurdering av om kvalifikasjonskravene i FEK kommer til anvendelse

Departementet var imidlertid ikke enig med Bane Nor. Under henvisning til blant annet veiledningsteksten til FSE § 6, konkluderte departementet med at kvalifikasjonskravene i FEK måtte overholdes av LFS.

Veiledningsteksten til FSE, fra juni 2016, lyder som følger:

«Den som utpekes som leder for sikkerhet/ansvarlig for arbeidet skal oppfylle relevante krav i forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (fek)».

Da denne veiledningen ble publisert, ble det stilt spørsmålstegn ved om dette medførte en endring, ettersom dette ikke hadde fremgått av en tidligere versjon av veiledningsteksten. Departementet mente imidlertid at det samme allerede var gjeldende, også før juni 2016. Departementets begrunnelse på dette punkt er nokså kort, og gjengis derfor i sin helhet:

«Ved vurderingen av om arbeidet til LFS kan anses å være omfattet av kvalifikasjonskravene i fek § 5, er det sentralt å se hen til hvilke arbeidsoppgaver som tilligger LFS ved arbeid knyttet til elektriske anlegg. Av fse § 12 (sikkerhet på arbeidsstedet), fremgår blant annet følgende:

‘Det skal til enhver tid være klarlagt hvem som har myndighet til å planlegge og har ansvar for å etablere, lede og avvikle sikkerhetstiltakene på arbeidsstedet på eller nær ved elektriske anlegg – leder for sikkerhet (høyspenningsanlegg) eller ansvarlig for arbeidet (lavspenningsanlegg). Vedkommende skal påse at aktivitetene utføres på forsvarlig måte og i samsvar med denne forskriften og må kunne kommunisere direkte med driftsleder (høyspenningsanlegg) eller driftsansvarlig person (lavspenningsanlegg) eller en av ham bemyndiget og alle som deltar i aktiviteten. Ved arbeid i høyspenningsanlegg skal det være direkte kommunikasjon mellom leder for sikkerhet og leder for kobling. Det er kun leder for sikkerhet som kan gi tillatelse til å igangsette arbeid på eller nær ved høyspenningsanlegg.’

Rollen som LFS vil blant annet innebære veiledning av arbeiderne, etablering og avvikling av sikkerhetstiltak, overvåkning og eventuell avbrytning av arbeid. LFS har derfor en nøkkelrolle når det gjelder å ivareta sikkerheten ved arbeid knyttet til elektriske anlegg. Arbeidsoppgavene til LFS (herunder avvikling av sikkerhetstiltak som i angjeldende tilfelle), er således fundamentale for ivaretakelse av sikkerheten ved arbeid på elektriske anlegg, og må anses å ligge klart innenfor arbeidsbegrepet i fek § 5 første ledd og de hensynene som skal ivaretas gjennom kvalifikasjonskravene i fek. Personer som arbeider på et elektrisk anlegg må således ha en trygghet for at LFS kan gjøre de nødvendige elektrofaglige sikkerhetsvurderingene ved planlegging og gjennomføring av arbeid på elektriske anlegg.»

Departementets konklusjon var derfor at kvalifikasjonskravene i FEK gjelder for LFS, og at LFS derfor «må tilfredsstille kravet om fagbrev innenfor elektrofag i fek § 6, eller kravene til faglig ansvarlig etter fek § 7».

Er siste ord sagt?

Etter alminnelig rettskildelære har et forvaltningsvedtak liten betydning ved tolkningen av en lov eller forskrift. Det er først dersom vedtaket blir prøvet av en domstol, og strengt tatt først dersom Høyesterett har prøvet saken, at man kan si at et tolkningsspørsmål er avgjort med bindende virkning. I denne konkrete saken er det ikke utenkelig at Bane Nor vil angripe vedtaket gjennom en domstolsprøving.

Det kan også være at andre som senere blir ilagt overtredelsesgebyr, vil forsøke å bringe et tilsvarende vedtak inn for domstolene.

Vår anbefaling er likevel, inntil en rettslig avklaring eventuelt foreligger, å følge den forståelse som følger av departementets vedtak. Det er også verdt å merke seg at DSB og Justisdepartementet har fått delegert myndighet til å endre forskriften, og dermed kan fremtvinge sin vilje dersom de ønsker det.

Departementets vurdering av om Bane Nor som byggherre kunne holdes ansvarlig

Bane Nor hadde satt bort det aktuelle arbeidet, inklusiv LFS-funksjonen, til en ekstern entreprenør. Bane Nor anførte på denne bakgrunn at de ikke kunne holdes ansvarlig for at den aktuelle LFS ikke hadde de nødvendige kvalifikasjoner.

FEK § 5 første ledd inneholder krav om bruk av kvalifisert personell. Pliktsubjekt etter bestemmelsen er «foretak som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr». Departementet konkluderer nokså raskt med at dette i utgangspunktet er det foretaket som faktisk utførte arbeidet

Departementet vurderte imidlertid om Bane Nor kunne holdes ansvarlig gjennom ansvaret for å utpeke driftsleder i FSE § 6, og dermed indirekte også LFS – via driftslederen. Konklusjonen var imidlertid at det bare var entreprenøren som kunne holdes ansvarlig etter FEK:

«Fek § 5 første ledd retter seg mot foretak som utfører arbeid knyttet til elektriske anlegg. Av veiledningen til denne bestemmelsen fremgår det at foretaket er ansvarlig for at personellet som de skal benytte, oppfyller kvalifikasjonskravene i fek. Ut fra bestemmelsens ordlyd og de formålene som forskriften skal ivareta, synes det naturlig å legge til grunn at ansvarlig pliktsubjekt etter fek § 5 første ledd er det foretaket som rent faktisk utfører de elektrofaglige arbeidene på det elektriske anlegget. I dette tilfellet har Bane NOR benyttet en ekstern entreprenør til å utføre arbeidene på det elektriske anlegget. Etter departementets syn må eventuelle forvaltningsmessige reaksjoner som følge av overtredelser av fek § 5 første ledd rettes mot den eksterne entreprenøren som Bane NOR benyttet, og ikke mot Bane NOR.»

Bane Nor ble imidlertid holdt ansvarlig for brudd på FSE § 7. Det at Bane Nor i sine instrukser ikke hadde stilt krav overfor entreprenøren om at LFS skulle overholde kvalifikasjonskravene i FEK, ble ansett som brudd på FSE § 7 om overordnet planlegging.

Departementet ila likevel ikke Bane Nor gebyr for overtredelsen av FSE § 7, ettersom departementet «etter en samlet vurdering av blant annet de aktuelle bestemmelsenes utforming og ordlyd kommet til at det ikke er aktuelt med en nærmere vurdering av om det skal ilegges overtredelsesgebyr for overtredelse av fse § 7».