Fellesføring
Med fellesføring menes enkelt sagt samordning av infrastruktur. Avhengig av hva slags type fellesføring det er tale om, er det knyttet ulike krav i lov- og forskriftsverket for hvordan dette skal håndteres. I dette nyhetsbrevet skal vi redegjøre for den rettslige reguleringen av fellesføring. Dette inkluderer nettselskapers plikt til å tillate fellesføring, hvilke krav som stilles til avtale om fellessføring, samt hvordan krav til likebehandling spiller inn i denne sammenheng.
Innledende om fellesføring
Hverken lov- eller forskriftsverket definerer hva som menes med «fellesføring». Begrepet er vidt, og kan i prinsippet omfatte samordning av en rekke ulike former for infrastruktur.
I nettbransjen benyttes begrepet ofte om tilfeller hvor elektriske anlegg føres, etableres eller opprettholdes i samme trasé, grøft, røranlegg, stolperekker eller annet fysisk føringssystem som annen infrastruktur, typisk ekomnett, veganlegg eller ledningsanlegg for vann og avløp.
Begrepet brukes både om den rent fysiske samlokaliseringen av anlegg, og om de rettslige og økonomiske ordningene som følger av slik samordning.
I juridisk sammenheng er fellesføring derfor ikke bare et teknisk tiltak for å redusere inngrep og utbyggingskostnader, men også et regulerings- og avtaleforhold som krever avklaring av partenes rettigheter og plikter.
Plikten til å tillate fellesføring
Nettselskaper plikter som et utgangspunkt å imøtekomme anmodninger om fellesføring fra bredbåndsaktører, jf. bredbåndsutbyggingsloven § 7. Bestemmelsen lyder i sin helhet slik:
«Nettoperatør skal imøtekomme enhver rimelig anmodning fra bredbåndsutbygger om tilgang til fysisk infrastruktur for utbygging av høyhastighetsnett. Anmodningen skal være skriftlig og angi tidsramme for utbyggingen og hvilke deler av utbyggingen som anmodningen gjelder. Svar på anmodningen skal gis innen to måneder fra mottak av fullstendig anmodning.
Tilgangen etter første ledd skal gis på rettferdige og rimelige vilkår, herunder prisvilkår.
Avslag på tilgang skal være basert på objektive, transparente og forholdsmessige kriterier, slik som:
1 teknisk egnethet
2 plassbegrensninger
3 sikkerhet og folkehelse
4 nettsikkerhet og -integritet, herunder hensyn til kritisk infrastruktur
5 risiko for vesentlige forstyrrelser av andre tjenester som leveres over samme fysiske infrastruktur
6 tilbud fra nettoperatør om tilgang til annen egnet fysisk infrastruktur, under forutsetning av at denne tilbys på rimelige vilkår
Avslag skal begrunnes skriftlig, og inneholde en vurdering i samsvar med tredje ledd. Anmodningen kan bringes inn for tvisteløsningsorganet til avgjørelse, jf. § 15, dersom nettoperatøren avslår, eller avtale ikke er inngått innen to måneder etter mottak av anmodning.
Departementet kan gi forskrift om tilgang til fysisk infrastruktur og om vilkår for slik tilgang, herunder om prisvilkår.»
Bestemmelsen har til formål å tilrettelegge for gjenbruk av eksisterende fysisk infrastruktur. Dette bidrar til en mer effektiv utnyttelse av infrastrukturen, samtidig som utbyggingskostnadene forbundet med etablering av høyhastighetsnett reduseres.
Bestemmelsen regulerer imidlertid kun bredbåndaktørers anmodning om fellesføring av høyhastighetsnett i nettselskapers fysiske infrastruktur. Andre aktører kan ikke kreve fellesføring med grunnlag i bestemmelsen.
Videre regulerer bestemmelsen mulighet for å gi avslag på anmodning om fellesføring. Dette reguleres av bestemmelsens tredje ledd, som stiller nærmere krav til hvilke grunnlag avslag skal basere seg på.
Krav om avtale ved fellesføring
Det stilles krav om avtale for visse typer fellesføring. Dette reguleres av forskrift om elektriske forsyningsanlegg (FEF) § 2-14. Bestemmelsen lyder i sin helhet slik:
«Har linjesettene forskjellig eiere ved fellesføring skal det foreligge skriftlig avtale mellom eierne om hvem som har det driftsmessige ansvaret. Hvis ikke kan tilsynsmyndigheten utpeke hvem som har det driftsmessige ansvaret.»
For fellesføring av linjer stiller forskriften krav om at det foreligger en skriftlig avtale mellom eierne om hvem som har det driftsmessige ansvaret.
Krav til likebehandling
Som naturlige monopolister er nettselskaper underlagt krav til likebehandling. Overordnet er kravet til likebehandling rettslig forankret i NEM-forskriften § 4-14 (1):
«Nettselskap skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.»
Bestemmelsen stiller et generelt krav til å opptre nøytralt og ikke-diskriminerende i alle sammenhenger overfor enhver, enten det er tale om nettkunder, leverandører, grunneiere eller andre tredjeparter. Dette omtales gjerne som krav til likebehandling.
Kravet om likebehandling gjenfinnes videre i relasjon til spesifikke bestemmelser i forskriftsverket. Bredbåndsutbyggingsloven § 7, som nevnt over, er et eksempel på dette. Bestemmelsen stiller krav om at tilgang til fellesføring «skal gis på rettferdige og rimelige vilkår», og videre at avslag «skal være basert på objektive, transparente og forholdsmessige kriterier».
Krav til utførelse
Fellesføring innebærer som nevnt at ulike typer infrastruktur samordnes. En slik samordning kan imidlertid ikke tillates uten at de krav som stilles i lov- og forskrifter for drift av det elektriske anlegget kan overholdes.
FEF § 2-1 oppstiller et generelt krav til prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av elektriske anlegg. Bestemmelsens første ledd lyder slik:
«Elektriske anlegg skal prosjekteres, utføres, driftes og vedlikeholdes slik at de sikkert ivaretar den funksjon de er tiltenkt uten å fremby fare for liv, helse og materielle verdier.»
Videre oppstiller FEF spesifikke krav for fellesføringer. Bestemmelsene i FEF §§ 6-5 og 7-5, som regulerer henholdsvis høyspente- og lavspente luftledningsanlegg, har følgende ordlyd:
«Fellesføringer av ledningsanlegg skal utføres slik at det ikke oppstår unødig fare ved overførte spenninger, induserte påvirkninger eller sammenslag. Arbeid på ledningsanleggene skal kunne utføres på en trygg måte.»
FEF stiller altså krav til selve fellesføringen, og krav som skal sikre at arbeider skal kunne gjennomføres i luftledningsanlegg med fellesføring uten fare. Dette er sentrale forhold som må hensyntas i vurderingen av hvorvidt fellesføring kan tillates etter bredbåndutbyggingsloven § 7.
Fellesføringsavtalen fra 2019
Som redegjort for over, stiller FEF § 2-14 krav til avtale om fellesføring av linjer med forskjellige eiere. Bestemmelsen oppstiller krav til skriftlig avtale, og at avtalen skal regulere det driftsmessige ansvaret.
I 2019 ble det fremforhandlet en avtalemal for fellesføring av elnett og ekom på lavspenningsmaster eid av nettselskaper. Avtalemalen ble fremforhandlet i samarbeid mellom Fornybar Norge (tidligere Energi Norge), KS Bedrift og Telenor.
Regelverket pålegger ikke nettselskaper å benytte seg av denne avtalen. Dette er kun en mal fremforhandlet i samarbeid med én aktør på ekomsiden. Videre regulerer malen kun forholdet mellom lavspente luftledninger og ekomanlegg.
Det viktigste for nettselskaper er å besørge at det inngås en tilfredsstillende avtale om fellesføring der dette er påkrevd. Videre må det påses at aktører likebehandles. Det vil si at enkeltaktører, eller enkelte grupper av aktører, ikke må forskjellsbehandles på en diskriminerende måte. Nettselskaper bør på dette punktet har etablert en intern praksis for å sikre at regelverket overholdes.