Konsesjonssøknader og grunnerverv - fallgruver

Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Ida Marie Gabrielsen Lerøy
+47 480 01 764
igl@svw.no

Vi i SVW gjennomfører hvert år en stor mengde skjønnssaker for norske nettselskaper, både på distribusjons- og regionalnettsnivå. Nettanlegg på regionalnettsnivå krever som det klare utgangspunkt egen anleggskonsesjon, og det er i den forbindelse vanlig å søke parallelt om ekspropriasjon. Dessverre ser vi ofte at arbeidet med sistnevnte søknad ikke gjøres like grundig som søknaden for nettanlegget. Dette skaper utfordrende situasjoner når skjønnssaken skal gjennomføres. 

Utfordringene

Normalt er søknader om anleggskonsesjon todelt. Først og fremst søkes det, naturlig nok, om konsesjon til selve nettanlegget etter energiloven[1] § 3-1. I tillegg søkes det normalt om ekspropriasjon til det samme anlegget i medhold av oreigningsloven[2] § 2 nr. 19.

Dersom det gis konsesjon for det aktuelle nettanlegget gis det for alle praktiske formål også alltid tillatelse til å ekspropriere nødvendige rettigheter. Denne tillatelsen gis normalt på det vilkåret at nettselskapet først forsøker å fremforhandle avtaler med grunneierne før det gjennomføres skjønn. Skjønn kan gjerne begjæres, hvilket også normalt er helt nødvendig dersom det er behov for forhåndstiltredelse, men saken kan settes "på vent" inntil tiltaket er gjennomført.

Utfordringen knytter seg veldig ofte til "nødvendige rettigheter". Selv om det gis tillatelse til erverv, viser det seg i mange tilfeller at de ervervede rettighetene ikke er tilstrekkelig klare, eller feil angitt i konsesjonssøknaden, slik at de ikke lar seg gjennomføre i praksis. I mange tilfeller vises det gjerne ukritisk til søknad om anleggskonsesjon i ekspropriasjonssøknaden. Ekspropriasjonsvedtaket vil følgelig "ukritisk" vise til kart og andre beskrivelser som er inntatt i førstnevnte.

Uklare rettighetsbeskrivelser i konsesjonssøknaden vil ofte føre til at vi må sende inn ny søknad om ekspropriasjon dersom det ikke er mulig å bli enig med grunneier. I neste omgang vil dette ofte forsinke prosjektet vesentlig, og ikke minst øke de totale kostnadene.

Den primære utfordringen er da at nettselskapet ikke får gått i gang med arbeidene, idet man ikke har rettighetene som trengs, typisk til bruk av veier. Det er derfor svært viktig at nettselskapet tar en grundig gjennomgang av hvilke rettigheter det er behov for før det søkes om konsesjon og ekspropriasjon. På den måten er man er sikker på å få med alle de rettigheter som trengs. Det er i den anledning bedre å ta med en vei for mye enn en vei for lite.

I praksis forplanter problemet seg gjerne som følge av at nettselskaper/entreprenør like før arbeidsstart finner behov for bruk av ytterligere adkomstmuligheter enn man har ervervet rett til. Ettersom nettselskaper er underlagt en streng plikt til likebehandling, kan man ikke uten videre kjøpe ut grunneierne i slike tilfeller, og man er ofte henvist til å erverve rettighetene ved ekspropriasjon. Dette er imidlertid tidkrevende, og det hender at nettselskapet i slike tilfeller må utføre arbeidene på mer kostnadskrevende måter, f.eks. ved å ta i bruk helikopter eller andre tidkrevende adkomster.

Tilsvarende gjelder bruk av riggplasser. Dersom det senere viser seg å være behov for riggplass som det ikke er ervervet rett til, vil nettselskapet i mangel på avtale være henvist til å anvende en ugunstig riggplass nettopp fordi en ekspropriasjon sent i prosessen vil være for tidkrevende.

En typisk utfordring som oppstår ved fornyelse og/eller utvidelse av veinett er at nettselskapet mener å ha adkomstrettigheter fra gammelt av, men det har tilkommet nye veier, eller det er uklare rettighetsforhold som foranlediger tvist om retten til veibruk. For å unngå eventuelle forsinkelser og konflikt i prosjektet kan det i slike tilfeller være lurt å være tidlig ute med en nøye vurdering av innholdet i eksisterende rettigheter, helst før søknad om konsesjon og ekspropriasjon sendes.

Hvordan håndtere ovennevnte utfordringer i praksis

Selv om det ikke finnes en enkel måte å løse den type problemeksempler som er nevnt i forrige punkt, kan man likevel komme langt på vei med noen "enkle" grep.

Først og fremst må det gjøres et like grundig arbeid med ekspropriasjonssøknaden som med konsesjonssøknaden. Førstnevnte må ikke bare bli et "standardisert vedheng" til sistnevnte.

Ved nye fremføringer/nettanlegg må det foretas en grundig analyse av hvilke rettigheter man har behov for; trasé (naturlig nok), veier, riggplasser og annet. Det er bedre å ta med for mye enn for lite. Rettigheter man ikke har brukt eller kommer til å bruke kan frafalles under skjønnssaken. Med andre ord "koster" det ikke noe å sikre mest mulig under ekspropriasjonsprosessen.

Ved fornyelser og/eller utvidelser er det svært viktig ikke å ta for gitt at man har alle nødvendige rettigheter. Vi i SVW jobber med et stort antall saker hvert år der vi under eller rett før byggefasen raskt må vurdere hvilke rettigheter nettselskapene har. Ofte fører dette til et "mildt kaos" i prosjektgjennomføringen, og gjerne forhastede beslutninger, forsinkelser og økte kostnader.

Har veier blitt endret, er det kommet nye veier? Fungerer de gamle riggplassene enda? Det er til dels krevende å gå gjennom eldre dokumentasjon knyttet til rettigheter, men dette er likevel mye bedre enn alternativet. Vi opplever også fra tid til annen at det ikke foreligger dokumentasjon i det hele tatt, eller at denne er sterk mangelfull.

Ideelt sett bør alle konsesjons-/ekspropriasjonssøknader knyttet til nye nettanlegg, eller utvidelse, kvalitetssikres juridisk med tanke på rettigheter før innsendelse. På tilsvarende måte vil det være svært nyttig å gjennomgå og vurdere eksisterende rettigheter tidlig i forbindelse med rene fornyelser som ikke krever konsesjon.

Vi i SVW har lang erfaring med bistand i forbindelse med utarbeidelse av søknader om anleggskonsesjon og ekspropriasjon, og bistår gjerne i vurderinger knyttet til behovet for nye- og innholdet i eksisterende rettigheter.

[1] Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (LOV-1990-06-29-50).

[2] Lov om oreigning av fast eigedom (LOV-1959-10-23-3).