Likebehandlingsprinsippet i et nøtteskall

Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Jahn Egil Osestad
+47 975 70 174
jeo@svw.no

Alle som jobber i nettbransjen kjenner til det såkalte "likebehandlingsprinsippet". I sin rene form er prinsippet enkelt å forstå, men ikke alltid like lett å praktisere. I dette nyhetsbrevet ser vi kort på hva prinsippet egentlig innebærer.

Relevante forskriftsbestemmelser

NEM-forskriften[1] § 4-14 1. ledd lyder slik:

§ 4-14. Nøytral opptreden

Nettselskap skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende.

Prinsippet har de siste årene "flyttet litt rundt". Opprinnelig var bestemmelsen nedfelt i energilovforskriften[2] § 4-4 e), før det fikk et knapt to-årig opphold i NEM-forskriften § 4-7 før det nå har "landet" i 4-14. Utformingen har imidlertid vært lik, og hele tiden vært formulert som et krav om "ikke-diskriminerende" atferd.

I målings- og avregningsforskriften[3] kapittel 8 finner vi videre en rekke bestemmelse knyttet til nøytralitet, som indirekte får betydning for, og kaster lys over, plikten til å opptre ikke-diskriminerende. Likebehandling og nøytralitet er to viktige prinsipper som i praksis ofte overlapper hverandre.

Nedslagsfeltet

Ordlyden i forskriftsteksten indikerer at nettselskapenes plikt til å opptre ikke-diskriminerende gjelder i alle sammenhenger og overfor "alt og alle". Isolert sett er det korrekt: Nettselskapene skal opptre ikke-diskriminerende overfor omverden, enten det er tale om nettkunder, leverandører, grunneiere eller andre tredjeparter.

I de fleste tilfeller er det uproblematisk å forstå innholdet i prinsippet, det er i "ytterkantene" at anvendelsen kan være litt utfordrende. Det er likevel enkelte nyttige avgrensninger som det kan være nyttig å ta med seg i disse tilfellene.

For det første, og kanskje viktigst, så innebærer prinsippet at like tilfeller skal behandles likt. I dette ligger at det ikke er slik at "alle" skal behandles likt til enhver tid. Vi ser flere eksempler, også i forskriftsverket, på denne nyansen. Et eksempel er ved utarbeidelse av tariffer, der det etter kontrollforskriften § 13-1 bokstav e kan "differensieres etter objektive og kontrollerbare kriterier basert på relevante nettforhold". Dette betyr at tariffene kan være ulike dersom det foreligge saklig grunn til å differensiere.

Med andre ord: dersom det er saklig grunn til forskjellsbehandling så er det innenfor regelverket å behandle kundegrupper eller andre grupperinger ulikt. Dette er et utslag av det generelle prinsippet i forvaltningsretten knyttet til saklig/usaklig forskjellsbehandling, og illustrerer på en god måte at nettselskapene på grunn av sin monopolstilling har likhetstrekk med ordinære forvaltningsorganer.

For det andre er ikke likebehandlingsprinsippet til hinder for at nettselskapene tar generelle forretningsmessige og strategiske beslutninger, så frem disse ikke er i strid med regulatoriske regler. Et nettselskap kan eksempelvis treffe beslutninger om valg av konkrete og spesifikke tekniske løsninger for eget nett, selv om dette vil kunne føre til at enkelte leverandører utelates.[4]

For det tredje, og her er vi også utenfor de tilfellene der regelverket inneholder klare forbud eller påbud, så gir likebehandlingsprinsippet i seg selv et visst rom for skjønn.

For det fjerde er det slik at prinsippet har mindre rettslig "tyngde" når man er utenfor området for nettselskapenes nettjenester / nettvirksomhet. Et eksempel her vil være leie av eksterne lokaler fra andre enn selskaper i samme konsern. Når det er sagt så skal ikke nettselskap i prinsippet drive med annet enn nettvirksomhet. Grensen for hva som er nettvirksomhet er imidlertid uklar.

Likebehandlingsprinsippet er et stort og omfattende emne. Formålet med nærværende nyhetsbrev har vært å gi en forenklet og innledende oversikt til "hjelp for tanken", og er på ingen måte ment å være uttømmende.

[1] Forskrift om nettregulering og energimarkedet (FOR-2019-10-24-1413).

[2] Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (FOR-1990-12-07-959).

[3] Forskrift om måling, avregning, fakturering av nettjenester og elektrisk energi, nettselskapets nøytralitet m.v. (FOR-1999-03-11-301).

[4] Ved anskaffelsen av varer, tjenester og/eller bygge- og anleggsarbeider må imidlertid anskaffelsesregelverket overholdes. Det vil som hovedregel ikke være anledning til å henvise til bestemte fabrikater, prosesser, varemerker, patenter eller typer eller til en bestemt opprinnelige eller produksjon som fører til at visse leverandører eller produkter favoriseres eller utelukkes.

Forrige
Forrige

Entreprenørens ansvar for nettselskapenes tap

Neste
Neste

Konsesjonssøknader og grunnerverv - fallgruver