Entreprenørens ansvar for nettselskapenes tap
Nettselskapene engasjerer ofte entreprenører til å utføre arbeider som i seg selv er svært viktige for virksomheten. Arbeidene utføres dessuten gjerne i nærheten av, eller i tilknytning til, installasjoner som er minst like viktige. Feil, mangler og skader kan få store konsekvenser både for nettselskapet og deres kunder. I denne ukens nyhetsbrev skal vi forsøke å gi en overordnet (og forenklet) oversikt over entreprenørenes ansvar for nettselskapenes tap ved feil, mangler og skader iht. NS-standardene.
Skader på kontraktsgjenstanden før overtakelse
Dersom kontraktsgjenstanden blir skadet før overtakelse, så endrer det i utgangspunktet ikke entreprenørens ansvar for å ferdigstille arbeidene. Iht. NS 8407 punkt 19 er det entreprenøren som har risikoen for skade på kontraktsarbeidet i byggetiden.
Det er imidlertid noen unntak og nyanser. Det viktigste unntaket er at entreprenøren ikke er ansvarlig dersom det er byggherren selv, eller byggherrens kontraktsmedhjelpere, som har forårsaket skaden. Et praktisk tilfelle kan være at man har en delt entreprise, hvor en leverandør skal levere et GIS-anlegg og en annen er ansvarlig for å levere bygget det skal stå i. Dersom GIS-leverandøren under sin montasje skader bygget, vil ikke byggentreprenøren kunne holde ansvarlig for dette, selv om bygget ikke enda er overtatt.
Det er også et unntak for skader som skyldes "ekstraordinære og upåregnelige omstendigheter som krig, opprør, naturkatastrofe m.m.", typiske force majeure-hendelser
Dersom skaden er entreprenørens risiko, så er entreprenørens ansvar i utgangspunktet begrenset til utbedringskostnadene, se nærmere om disse (og unntaket fra dette) i avsnittet nedenfor om mangler.
Mangler
Dersom det oppdages mangler etter overtakelse, er entreprenørens ansvar i utgangspunktet begrenset til kostnadene med å utbedre mangelen, jf. NS 8407 punkt 42.3.2. Merk imidlertid at som kostnader til å utbedre mangelen regnes også "tilkomstutgifter, utgifter til konstatering av mangelen og andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av mangelsutbedringen".
Tilkomstutgiftene vil typisk være kostnader med å rive opp og gjenoppbygge deler som må til for å kunne utføre utbedringsarbeidene. Utgifter for å konstatere mangelen vil typisk være kostnader til takstmann mv.
Eksempler på hva som utgjør "andre utgifter som er en direkte og nødvendig følge av mangelen" vil kunne være kostnader til vakthold og sikring, rydding før og etter utbedringsarbeidene mv. Tap knyttet til andre kontrakter – og for øvrig mer avledede tap – vil imidlertid falle utenfor. F.eks. vil ikke KILE-kostnader kunne kreves dekket etter denne bestemmelsen.
Dersom mangelen fører til skader på andre deler av kontraktsgjenstanden er utgangspunktet at ansvaret for mangelen også omfatter ansvar for de skader den medfører; men begrenset til utbedringskostnader også her. Altså vil byggentreprenøren være ansvarlig for å rette både mangelen ved bygget, men også eventuell skade som mangelen påfører en annen del av bygget.
Dersom mangelen fører til skader på annet enn kontraktsgjenstanden, for eksempel dersom bygget har en mangel som fører til skade på GISen, er utgangspunktet at byggentreprenøren kun er ansvarlig dersom det er utvist uaktsomhet. Terskelen for uaktsomhet er riktignok ikke høy i profesjonelle forhold, men det kan altså allikevel tenkes at entreprenøren ikke kan holdes ansvarlig for skader mangelen påfører andre deler av anlegget, eksempelvis ved produksjonsfeil i benyttet materiell som det ikke var mulig for entreprenøren å oppdage under utførelsen. Også dersom det foreligger uaktsomhet, og dermed ansvar for entreprenøren vil ansvaret være begrenset til utbedringskostnadene.
Som gjennomgangen ovenfor viser, så er entreprenørens ansvar underlagt nokså betydelige begrensninger. Disse begrensningene settes imidlertid ut av kraft dersom entreprenøren har utvist grov uaktsomhet eller forsett. I et slikt tilfelle vil entreprenøren kunne holdes ansvarlig for ethvert økonomisk tap byggherren lider, herunder antagelig KILE-kostnader.
Skader på byggherrens eiendom, som ikke er kontraktsgjenstanden
Skader på annet enn kontraktsgjenstanden, som ikke er forårsaket av en mangel ved kontraktsgjenstanden, reguleres av de såkalte "alminnelige erstatningsregler", jf. NS 8407 punkt 20.5 og 49.2.
Et typisk eksempel her vil være at en ansatt hos byggentreprenøren beskadiger GISen. I dette eksempelet kan byggentreprenøren holdes ansvarlig dersom vilkårene for arbeidsgiveransvar er oppfylt, noe det typisk er dersom det er utvist uaktsomhet. Ansvaret er i utgangspunktet ikke begrenset på annen måte enn ved de alminnelige vilkårene om påregnelig årsakssammenheng. Som følge av avklaringen i den såkalte KILE-dommen[1], så innebærer dette blant annet at ntreprenøren som en hovedregel også vil kunne holdes ansvarlig for KILE-kostnader.
Det er imidlertid viktig å merke seg at entreprenøren i utgangspunktet bare kan holdes ansvarlig for egne ansattes uaktsomhet etter dette regelsettet. Dersom entreprenøren har engasjert underentreprenører som har forårsaket en skade, så må byggherren forholde seg til denne underentreprenøren direkte for dekning av tap som ikke er forårsaket av en mangel.
Når det gjelder denne siste nyansen, er det verdt å merke seg at resultatet kan bli et annet dersom man bruker NS 8406, se nærmere om dette i vårt tidligere nyhetsbrev av 11. juni 2020.
Skader på tredjeperson (naboeiendom)
Det er ikke upraktisk at entreprenøren, i forbindelse med kontraktsarbeidene, forårsaker en skade på tredjeperson, typisk en naboeiendom.
I slike tilfeller vil naboen ofte ønske å forholde seg til nettselskapet etter reglene i naboloven fordi nabolovens ansvarsregler er enklere å praktisere for naboen som er skadelidt. Etter nabolovens regler er nettselskapets ansvar objektivt (uavhengig av skyld). I tillegg vil et nettselskap normalt være bedre økonomisk stilt enn en entreprenør.
Spørsmålet er da om nettselskapet kan videreføre dette kravet til entreprenøren.
Vilkåret for å videreføre dette, er i korte trekk at entreprenøren må ha utvist uaktsomhet. Har entreprenøren utvist uaktsomhet, vil entreprenøren kunne holdes ansvarlig for det tap naboen har lidt og som nettselskapet har blitt holdt ansvarlig for av naboen. Det er imidlertid et unntak for dette dersom entreprenøren "har fulgt fremgangsmåten som er beskrevet i kontrakten eller i senere instruks fra byggherren", jf. NS 8407 punkt 49.3.
Omfanget vil også i slike tilfeller kun være begrenset av de alminnelige erstatningsregler. Dette innebærer i utgangspunkt at også KILE-kostnader kan kreves erstattet, f.eks. dersom det er Statnett som er naboen og skaden har blitt påført Statnetts anlegg.
Når dette er sagt, så er det viktig å bemerke at alminnelige regler om lemping vil kunne medføre en begrensning dersom kravet blir veldig stort.
Det er i utgangspunktet bare entreprenørens egen uaktsomhet som kan medføre et ansvar for entreprenøren. Dersom en underentreprenør har opptrådt uaktsomt, må kravet i utgangspunktet rettes mot denne direkte.
Oppsummering
Ovennevnte er allerede en svært forenklet oversikt, hvor mange nyanser og vilkår er utelatt. Vi gjør allikevel et forsøk på en enda kortere oppsummering:
Entreprenøren er objektivt ansvarlig (uten hensyn til skyld) for seg og sine underleverandører for:
Kostnader til utbedring av skader på kontraktsgjenstanden som har oppstått før overtakelse, med mindre skaden er forårsaket av byggherren, eller "force majeure-hendelser"
Kostnader til utbedring av mangler og skader på kontraktsgjenstanden som er forårsaket av mangler.
Entreprenøren er ansvarlig dersom entreprenøren eller dennes ansatte har utvist uaktsomhet for:
Kostnader til utbedring av skader på annet enn kontraktsgjenstanden som skyldes mangler
Byggherrens økonomiske tap som skyldes skader på byggherren eller tredjeperson (så lenge dette ikke er forårsaket av en mangel)
Entreprenøren er ansvarlig dersom entreprenøren eller dennes ansatte har utvist grov uaktsomhet eller forsett for:
Byggherrens økonomiske tap, uavhengig av om tapet er forårsaket av en mangel eller andre forhold hos entreprenøren