NEM-forskriften åpner nå for at det kan inngås permanente avtaler med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen

Robin Aker Jakobsen
+47 450 43 689
rja@svw.no

Torstein Eivindstad
+47 911 12 109
tei@svw.no

Med virkning fra 15. april 2021 trådte det i kraft en endring i NEM-forskriften[1] som gir adgang til å inngå permanente avtaler om tilknytning til strømnettet med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen[2].

I dette nyhetsbrevet vil vi redegjøre nærmere for hovedtrekkene i forskriftsendringen, samt hvilken betydning den vil kunne få for nettselskapene og bransjen som et hele. Så skal det imidlertid presiseres at vi, som det er ved alle regelendringer, i stor grad begår kvalifisert spekulasjon når vi på denne måten forsøker å vurdere fremtidige konsekvenser av en nylig vedtatt regel.

For lettere å forstå forskriftsendringen og dens betydning, gir vi innledningsvis et kort overblikk over nettselskapenes leverings- og tilknytningsplikt.

Alle nettselskaper med områdekonsesjon har en leveringsplikt, og alle nettselskaper med anleggskonsesjon har en tilknytningsplikt. Dette følger av bestemmelsene i energiloven § 3-3 og § 3-4.

Kort fortalt innebærer dette at nettselskapene har en plikt til å tilby alle som ønsker det tilgang til strømnettet for uttak av elektrisk energi, uavhengig av hvilket nettnivå kunden skal tilknyttes.

Når det bestilles tilknytning til strømnettet, forbruksøkning, eller bedre kvalitet, må nettselskapet vurdere om den driftsmessig forsvarlig kan gjennomføres opp mot det eksisterende nettet, eller om det kreves investeringer.

I denne vurderingen må nettselskapet ta høyde for at nettet skal dimensjoneres for å håndtere kundenes uttak i alle tilfeller. Det vil si at selv om behovet for nettinvesteringer kun viser seg i enkelte situasjoner, eksempelvis ved topplast, er nettselskapet like fullt forpliktet til å foreta de nødvendige investeringene.

I hvilken grad nettkunden i hvert enkelt tilfelle skal betale hele eller deler av disse kostnadene avgjøres av reglene i kontrollforskriften kapittel 16[3].

Anleggsbidrag kan for mange nettkunder oppleves tyngende. Dette vil særlig være fremtredende i de tilfellene der investeringen kun er for å sikre kundene driftsmessig forsvarlig tilknytning i "unntakstilfeller", mens eksisterende nett ellers ville vært godt nok for "normaltilstanden".

Det er på dette punktet forskriftsendringen bidrar med nye regler ved at det nå åpnes for at nettselskapene kan inngå permanente avtaler med uttakskunder med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen i nærmere angitte situasjoner[4]. Motstykket er at nettkunden slipper å betale et tyngende anleggsbidrag.

Forskriftsendringen kommer til uttrykk i NEM-forskriften §§ 3-1 og 3-2[5] ved at følgende tekst er tatt inn som et eget ledd i begge bestemmelsene:

"Et nettselskap og en uttakskunde kan inngå avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller begrensning i forbruket. Det skal ikke gis kompensasjon til uttakskunden ved inngåelse av slik avtale eller ved utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til avtalen."

Ut over at siterte tekst inntas som et eget ledd i bestemmelsene, er det ikke gjort endringer i nettselskapenes generelle leverings- og tilknytningsplikt.

Det betyr at uttakskundene fremdeles har rett til tilknytning uten vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen på samme måte som tidligere, mot å betale anleggsbidrag etter de nevnte bestemmelsene i kontrollforskriften kapittel 16. Forskriftsendringen medfører altså ikke endringer i eksisterende regler, men at det gis et nytt alternativ til tilknytning/økt forbruk/bedre kvalitet finansiert via anleggsbidrag.

I det følgende redegjør vi nærmere for hva avtalen innebærer, vilkårene for inngåelse, mulige fordeler og ulemper, samt andre virkninger av forskriftsendringen. Så vet vi av erfaring at det vil dukke opp en rekke andre spørsmål etter hvert, fremstillingen er således på ingen måte uttømmende.

Hva innebærer det å inngå avtale på vilkår?

En avtale med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen innebærer som nevnt at uttakskunden tilknyttes nettet på vilkår om utkobling eller redusert strømforsyning, når nærmere forhåndsdefinerte omstendigheter inntreffer.

Det betyr at nettselskapet, dersom slike omstendigheter inntreffer, kan koble ut eller redusere strømforsyningen til uttakskunden.

Tidligere har det kun vært adgang til å inngå midlertidige avtaler om tilknytning på vilkår i en begrenset periode frem til nødvendige nettinvesteringer ble gjennomført og tilknytningen var driftsmessig forsvarlig. I praksis innebar det at nettkundene kun fikk utsatt et eventuelt anleggsbidrag.

Det at forskriftsendringen nå åpner for at det kan inngås permanente avtaler, gjør at både nettselskapene og nettkundene har fått et alternativ til nettinvesteringer.

Slik sett tilrettelegger de nye reglene helt klart for at nye tilknytninger eller forbruksøkninger kan gjennomføres uten at nettselskapene nødvendigvis trenger å investere i nettanlegget for at tilknytningen skal være driftsmessig forsvarlig.

Avtaler om tilknytning på vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen må ikke forveksles med ordninger med utkoblbar tariff[6] som flere nettselskaper benytter seg av. Dette er to ulike ordninger, og en og samme uttakskunde kan slik sett ha begge disse ordningene dersom dette er ønskelig.

Slik vi forstår regelendringen er den heller ikke til hinder for at partene kan inngå individuelle KILE-avtaler i tillegg til avtaler om utkoblbart eller redusert forbruk.

OED bemerket for øvrig i forbindelse med vedtakelsen at innholdet i avtalen må avklares med systemansvarlig i hvert enkelt tilfelle.

Hva er vilkårene for å inngå avtale på vilkår?

En forutsetning for å inngå avtalen er at både nettselskapet og uttakskunden er enige. Ordningen baserer seg altså på frivillighet.

Utover at nettselskapet har en plikt til å informere uttakskunden om muligheten for å inngå avtale om tilknytning på vilkår, har altså hverken nettselskapet eller uttakskunden ensidig adgang til å kreve at avtalen skal inngås.

Videre stilles det krav om at det ikke gis kompensasjon. Begrunnelsen er at alternativet til avtale på vilkår er full tilknytning hvor uttakskunden må betale anleggsbidrag. Og, som nevnt, partene har også mulighet til å inngå avtale om utkoblbar tariff.

Poenget er at uttakskunden allerede har oppnådd en besparelse ved å slippe å betale anleggsbidrag, og skal derfor ikke kompenseres med verken redusert nettleie eller direkte utbetalinger i perioder med utkobling eller redusert forbruk.

Mulige fordeler og ulemper

Avtaler med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen vil kunne representere flere ulike fordeler og ulemper.

På generelt grunnlag vil dette nye alternativet representere en fordel for nettselskapene ved at det legger til rette for bedre og mer fleksibel utnyttelse av eksisterende nett.

Sett fra nettkundens ståsted vil prosjekter som tidligere ikke har kunnet gjennomføres grunnet høye kostnader nå kunne bli realisert.

Det er imidlertid ikke gitt at nettselskapet i enhver situasjon vil være tjent med å inngå avtale.

Selv om bedre utnyttelse av eksisterende nett vil kunne være kostnadsbesparende, vil det også kunne medføre økte kostnader å følge opp denne type uttakskunder. Det vil også vise seg om denne muligheten på uheldig vis vil "forskyve" investeringer i nettet som av andre grunner bør gjennomføres.

Alternativet må videre "vektes" mot andre muligheter, i første rekke individuelle KILE-avtaler og avtaler om utkoblbar tariff.

Hvorvidt avtale med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen lønner seg må derfor vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

For uttakskundens vedkommende vil avtale på vilkår kunne representere en raskere og rimeligere tilknytning til strømnettet ved det ikke blir beregnet anleggsbidrag.

I praksis vil avtalene typisk være aktuelt for uttakskunder som for eksempel ferger og datasentre. Erfaringsmessig ønsker slike uttakskunder rask tilknytning til nettet, samtidig som de gjerne har egne reserveløsninger for strømforsyning som kan anvendes i perioder med utkobling eller redusert strømforsyning.   

Slik sett representerer forskriftsendringen også et konstruktivt bidrag til "det grønne skiftet" ved at elektrifiseringen av eksempelvis ferger forenkles, samtidig som den muliggjør iverksettelse av større prosjekter som tidligere har vært for kostbare på grunn av behovet for nettinvesteringer.

Andre virkninger av de nye reglene

KILE-kostnader representerer nettkundenes ulemper ved avbrudd i strømforsyningen.

Ved avtale om tilknytning med vilkår om utkobling eller reduksjon i strømforsyningen anses det imidlertid avtalt at det i nærmere spesifiserte tilfeller ikke skal leveres strøm. Det anses derfor ikke som avbrutt levering når vilkårene for utkobling er tilstede, hvilket innebærer at det ikke skal beregnes KILE-kostnader for utkobling eller redusert forbruk som skjer i henhold til avtalen.

For utkobling som derimot ikke skyldes forhold som er avtalt, skal det beregnes KILE-kostnader for avbrudd hos kunden på vanlig måte. Dette er en risiko som kan dekkes opp med individuell KILE-avtale.

Et annet spørsmål er hvordan forskriftsendringen virker inn på beregningen av anleggsbidrag for det tilfellet at uttakskunden på et senere tidspunkt ønsker å bytte fra avtale med vilkår om utkobling eller reduksjon.

I slike tilfeller skal nettselskapet akseptere kundens ønske, og eventuelt kreve anleggsbidrag som vanlig i henhold til kontrollforskriften kapittel 16. Rettslig sett betraktes kundens bestilling som krav om forbruksøkning eller et ønske om bedre leveringskvalitet etter § 16-1.

Videre må nettselskapet foreta nødvendige investeringer og kreve inn anleggsbidrag dersom et anlegg som er tilknyttet med vilkår om utkobling eller reduksjon senere overdras til en ny kunde som ønsker tilknytning uten slike vilkår.  

Ytterligere, om enn noe mer teknisk, er det verdt å merke seg at den såkalte 10-års regelen som følger av kontrollforskriften § 16-8 andre ledd og § 16-9 fjerde ledd gjelder tilsvarende for uttakskunder som har inngått avtale på vilkår.

Det innebærer at dersom nettselskapet har foretatt investeringer i nettet for å tilknytte andre uttakskunder, og en uttakskunde ønsker å bytte til en avtale uten vilkår før det er gått 10 år fra  denne investeringen, skal nettselskapet kreve et forholdsmessig anleggsbidrag.  

Avsluttende merknader

Vilkårene må skreddersys i hvert enkelt tilfelle. Det er svært viktig å spesifisere tydelig i avtalen hva som skal til for at utkobling eller reduksjon av strømforsyningen kan finne sted.

Nøkkelen ligger her i avtaleutformingen. Ved å legge ned et grundig arbeid i utformingen vil man kunne avverge fremtidige konflikter med potensielt store kostnader og arbeidsmengder.  

SVW bistår gjerne med utformingen av slike avtaler.


[1] FOR-2019-10-24-1413 (Forskrift om nettregulering og energimarkedet).

[2] Bakgrunnen for endringen var etter det vi forstår en reflektert henvendelse fra Agder Energi Nett AS til RME høsten 2020.

[3] FOR 1999-03-11-302 (Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer).

[4] For innmatingskunder fulgte dette av NEM-forskriften fra vedtakelsen i 2019: "Et nettselskap og en produsent kan inngå en avtale om tilknytning med vilkår om produksjonsbegrensning".

[5] NEM-forskriften §§ 3-1 og 3-2 gir utfyllende bestemmelser om nettselskapenes nevnte leverings- og tilknytningsplikt etter energiloven §§ 3-3 og 3-4. 

[6] Fremtiden til dette alternativet på lavere nettnivå er nå usikker, som følge av at Statnett har besluttet å si opp alle sine UKT-avtaler.

Forrige
Forrige

Risikoen for uklarhet i konkurransegrunnlag

Neste
Neste

Tilknytningsplikt og erstatningsansvar