Energileddet i 2027 – forslag om fortsatt adgang til å begrense utslagene av høye kraftpriser
Energidepartementet foreslår å forskriftsfeste en midlertidig adgang til å begrense kraftprisen som brukes ved beregning av energileddet i 2027. Forslaget kan dempe nettleiekostnadene for enkelte kunder, men også redusere utbetalingene til aktører som bidrar til å begrense nettapene.
Energidepartementet sendte 14. oktober 2026 forslag til endringer i forskrift om tariffer og rapporteringsplikt for omsetningskonsesjonærer på høring. Bakgrunnen er at RMEs dispensasjon til å begrense kraftprisen i beregningen av energileddet utløper ved utgangen av 2026.
Departementet foreslår å videreføre muligheten gjennom forskrift for 2027, med adgang til å benytte et tak ned til 45 øre/kWh. Høringsfristen er 4. desember 2026, og eventuell ikrafttredelse er planlagt til 1. januar 2027.
Kraftprisen inngår i beregningen av energileddet
Energileddet i transmisjons- og regionalnettet skal gjenspeile marginale tapskostnader. Beregningen bygger på marginaltapsprosenten i tilknytningspunktet og kraftprisen. Innmating eller uttak som reduserer tapene, kan gi et negativt energiledd, slik at kunden mottar betaling fra nettselskapet.
Forslaget gjelder kraftprisen i denne beregningen. Det innebærer ingen generell maksimal nettleie på 45 øre/kWh. Adgangen er frivillig, og nettselskapet kan velge et høyere tak. Når kraftprisen er lavere enn 45 øre/kWh, skal energileddet beregnes på ordinær måte. Merknadene presiserer at et valgt tak skal gjelde alle kundene i nettselskapet.
Et forenklet regneeksempel illustrerer mekanismen: Med en marginaltapsprosent på fem prosent og en kraftpris på 100 øre/kWh blir energileddet fem øre/kWh. Dersom beregningsprisen begrenses til 45 øre/kWh, blir energileddet 2,25 øre/kWh. Eksemplet gjelder bare marginaltapskomponenten og ser bort fra øvrige tariffledd og avgifter.
Egen tilpasning for distribusjonsnettet
Departementet foreslår samtidig at kravet om at energileddet for ordinære uttak i distribusjonsnettet minst skal dekke marginale tapskostnader, settes til side i 2027. Dette skal gi lokale nettselskaper mulighet til å dempe utslagene av høye kraftpriser også for sine kunder.
I distribusjonsnettet kan energileddet også dekke en del av de faste kostnadene. Fastledd, effektledd og øvrige tariffledd dekker kostnader som ikke dekkes gjennom energileddet. Det er derfor nødvendig å vurdere tariffen samlet når virkningen for kunden skal beregnes.
Ulike virkninger for forbruk og produksjon
Høringsnotatet viser at forslaget har fordelingsvirkninger. Produsenter med negativt energiledd kan få redusert betalingen de mottar fra nettselskapet. Departementet fremhever at dette gjelder mange produsenter i NO1, NO2 og NO5. Produsenter som betaler energiledd, kan derimot få lavere kostnader.
For en aktør med negativ marginaltapsprosent vil regneeksemplet ovenfor få motsatt fortegn: En utbetaling på fem øre/kWh reduseres til 2,25 øre/kWh. Etter vår vurdering bør produsenter derfor beregne virkningen ut fra eget tilknytningspunkt og produksjonsprofil før de tar stilling til forslaget.
Forslaget endrer ikke i seg selv nettselskapenes regulerte inntektsrammer. Departementet understreker at tariffutformingen påvirker kostnadsfordelingen mellom kundene. En reduksjon i energileddet kan derfor ikke uten videre likestilles med en tilsvarende reduksjon i kundens samlede nettleie.
Hva bør nettselskaper og nettkunder vurdere?
Vi anbefaler at nettselskapene vurderer både virkningen overfor egne kunder og endringer i betalingen til eller fra overliggende nett. Beregningene bør vise hvordan ulike pristak påvirker kundegruppene og behovet for inntekter fra øvrige tariffledd.
For produsenter og større forbrukere vil det være særlig relevant å undersøke samspillet mellom marginaltap, kraftpris og produksjons- eller forbruksprofil. Gjennomsnittstall for et budområde kan gi begrenset veiledning for det enkelte anlegget.
I høringsinnspill bør aktørene etter vår vurdering konkretisere både behovet for forutsigbarhet og konsekvensene for kostnadsfordeling og prissignaler. Dokumenterte beregninger fra egne nett og tilknytningspunkter vil gi et bedre grunnlag for å vurdere ordningens innretning og nivå.