Energidepartementet vil fjerne kommunenes og Statsforvalterens rett til å fremme innsigelse mot nye nettanlegg. For nettselskapene kan det bety kortere vei til en endelig konsesjon, men mye avhenger av hvem som er uenig i trasévalget.
Et nettselskap søker om konsesjon til en ny kraftledning. Statsforvalteren mener at ledningen bør legges utenom et våtmarksområde. Nettselskapet har utredet begge traseene, og NVE mener etter en samlet vurdering at den omsøkte løsningen er best. Kan NVE da avgjøre saken endelig?
I dag er svaret nei dersom Statsforvalteren har fremmet en formell innsigelse og opprettholder den. Da må saken til Energidepartementet for endelig avgjørelse. Blir forslaget som ble sendt på høring 6. november vedtatt, kan utfallet bli et annet.
Når Statsforvalteren vil ha en annen trasé
Departementet foreslår å endre energiloven § 2-2 slik at bare Sametinget beholder innsigelsesretten i konsesjonssaker. Statsforvalteren, fylkeskommunen og kommunene skal fortsatt høres. I eksempelet vårt må NVE dermed fortsatt vurdere hensynet til våtmarksområdet og begrunne trasévalget. Forskjellen er at Statsforvalteren ikke lenger kan kreve at departementet avgjør saken ved å opprettholde en innsigelse.
Også den særskilte klageretten som i dag følger med innsigelsesretten, foreslås fjernet. For et statlig fagorgan som Statsforvalteren vil faglig uenighet om trasévalget normalt ikke alene gi klagerett etter forvaltningsloven. Dersom ingen andre med klagerett påklager vedtaket, og det ikke foreligger en uavklart innsigelse fra Sametinget, kan nettselskapet dermed få en endelig avklaring hos NVE. Det er her den mulige tidsgevinsten ligger.
Når det er kommunen som er uenig
Anta i stedet at det er vertskommunen som ønsker den andre traseen. Også kommunen vil miste innsigelsesretten, men departementet legger til grunn at vertskommunen fortsatt vil kunne klage på konsesjonsvedtaket etter forvaltningslovens alminnelige regler. En nabokommune vil også kunne klage dersom den har tilstrekkelig tilknytning til saken.
For nettselskapet betyr det at den samme traséstriden fortsatt kan havne på departementets bord. Forskjellen er at kommunen da må klage etter at NVE har gitt konsesjon. Departementet peker selv på denne muligheten i høringsnotatet:
«Det er likevel mulig at det blir fremmet flere klager av organer som tidligere hadde innsigelsesmyndighet, men nå kun blir en høringspart med klagerett.»
Skillet får også betydning etter at konsesjonen er gitt. Ved godkjenning av detaljplanen for bygging og drift foreslås den særskilte klageretten fjernet. En kommune som er part eller har rettslig klageinteresse, vil likevel kunne klage.
Hva betyr dette for nettselskapets fremdriftsplan?
Etter vår vurdering kan forslaget særlig spare tid i saker der et statlig fagorgan står alene om en innsigelse. Dersom vertskommunen er sterkt imot traseen, bør nettselskapet fortsatt ta høyde for en klagerunde. Det har derfor praktisk verdi å avklare tidlig hva uenigheten gjelder: Savner kommunen en utredning av en alternativ trasé, eller foretrekker den en annen trasé selv om begge er tilstrekkelig utredet? I det første tilfellet kan nettselskapet gjøre noe med årsaken til konflikten allerede i søknaden. Departementet viser nettopp til at en del innsigelser skyldes manglende eller mangelfulle utredninger.
For pågående prosjekter er det også verdt å merke seg overgangsregelen: En innsigelse eller klage som er fremmet før en eventuell lovendring trer i kraft, skal etter forslaget behandles etter reglene som gjaldt da den ble fremmet. Det avgjørende er altså tidspunktet for innsigelsen eller klagen, ikke når nettselskapet sendte konsesjonssøknaden.
Høringsfristen er 15. januar 2027. Les Energidepartementets høring her.