Statnett stanser midlertidig nye reservasjoner av nettkapasitet til datasentre, men industrikunden som står bak et datasenter i køen, rykker ikke automatisk frem. For datasentre som allerede har reservert kapasitet, vil det trolig bli avgjørende hvor langt prosjektet har kommet i den tekniske godkjenningen.
Et nettselskap har to kunder som venter på kapasitet i den samme transformatorstasjonen. Først i køen står et datasenter. Bak står en industribedrift som er klar til å utvide produksjonen. Når Statnett setter nye reservasjoner til datasentre på vent, kan nettselskapet da tilby industribedriften den kapasiteten som blir tilgjengelig?
Hvis tildelingen går ut over datasenteret foran i køen, er Statnetts svar nei. Det er en viktig presisering i meldingen Statnett publiserte 9. november. Stansen gir ikke i seg selv nettselskapet grunnlag for å endre rekkefølgen mellom kundene. Den innebærer heller ikke at alle andre prosjekter i området må vente. Det konkrete spørsmålet vil tilsynelatende bli om industribedriften kan få kapasitet uten at det svekker muligheten for å tilknytte datasenteret som står foran.
En reservasjon og en teknisk godkjenning er to forskjellige ting
Statnett oppgir at om lag 800 MW datasenterkapasitet allerede er tilknyttet, at 4 200 MW har fått reservasjon, og at ytterligere 9 100 MW står i kapasitetskø. For nettselskapene er forskjellen mellom de tre gruppene viktigere enn summen: En kunde i kø venter på å få kapasitet reservert. En kunde med reservasjon kan fortsatt mangle godkjenningen som trengs før anlegget kan settes i drift.
Den tekniske godkjenningen følger av forskrift om systemansvaret i kraftsystemet (fos) § 14. For anlegg som omfattes, vurderer Statnett som systemansvarlig hvilke tekniske egenskaper anlegget må ha for å kunne drives forsvarlig sammen med resten av kraftsystemet. Denne behandlingen skjer uavhengig av reservasjonen. Et datasenter kan derfor ha fått kapasitet reservert, men likevel få utsatt idriftsettelsen. Statnett har ikke varslet noen generell inndragning av eksisterende reservasjoner, noe som uansett neppe ville vært rettslig uproblematisk.
Hva stansen betyr for det enkelte prosjektet, avhenger av hvor langt det har kommet i den tekniske godkjenningen, og hvilket nett anlegget skal knyttes til.
Statnett setter som hovedregel nye søknader om teknisk godkjenning på vent. For enkelte mindre anlegg med planlagt tilknytning innen 1. august 2027 kan Statnett likevel behandle søknaden etter en konkret vurdering.
For søknader Statnett allerede har mottatt, har spenningsnivået betydning. Skal anlegget knyttes direkte til 420 kV-nettet, setter Statnett også disse søknadene på vent. Skal anlegget knyttes til regionalnettet, fortsetter behandlingen dersom idriftsettelsen er planlagt i nær fremtid.
Har Statnett allerede godkjent de nødvendige funksjonskravene, kan anlegget fortsatt knyttes til nettet dersom de øvrige vilkårene er oppfylt. For datasentre som allerede er i drift, påvirker ikke stansen den eksisterende tilknytningen.
Hvorfor kan et datasenter med reservert kapasitet måtte vente?
At nettet har plass til det avtalte uttaket, besvarer ikke spørsmålet om hva som skjer dersom et stort datasenter brått endrer forbruket eller kobler seg fra under en driftsforstyrrelse. Statnett viser til at datasentre kan ha store og raske effektendringer og programvarestyrt last. Det er disse egenskapene som begrunner tiltaket. Statnett beskriver målgruppen som store uttakskunder med en særegen uttaksprofil, og opplyser at stansen i praksis berører datasentre.
Statnett vil blant annet utvikle krav til hvor raskt forbruket kan endres, og hvilke driftsforstyrrelser anlegget skal tåle uten å koble seg fra. Kravene skal på høring og må godkjennes av RME. Statnett forventer å kunne oppheve stansen senest 1. august 2027. Det er en forventning om når stansen kan opphøre, ikke en tilknytningsdato nettselskapet kan love den enkelte kunden.
Hva bør nettselskapet gjøre nå?
Etter vår vurdering bør nettselskapet først avklare hvilket trinn i den enkelte saken som faktisk er stanset. Svaret til industribedriften i eksempelet krever en vurdering av om prosjektene konkurrerer om den samme kapasiteten. Svaret til datasenteret som allerede har reservasjon, krever at nettselskapet kjenner status for § 14-søknaden, hvilket nettnivå anlegget skal tilknyttes, og planlagt tidspunkt for idriftsettelse. To kunder på samme sted kan dermed ha behov for helt forskjellige avklaringer. I dette ligger at nettselskapene i samråd med Statnett må vurdere hver enkelt sak individuelt.
For prosjekter med en avtalt fremdriftsplan anbefaler vi også å dokumentere hvilke milepæler som påvirkes av Statnetts stans, og hvilke kunden fortsatt kan gjennomføre. Hvis en teknisk godkjenning blir forsinket fordi Statnett har satt behandlingen på vent, bør dette fremgå når nettselskapet senere vurderer kundens fremdrift. Både kunden og nettselskapet har interesse av at årsaken til forsinkelsen er avklart før en reservasjon eller køplass eventuelt blir satt i spørsmål.
Ettersom nettselskapene har en plikt til å knytte nye kunder til nettet “uten ugrunnet opphold” er det ingen grunn til å stoppe saksbehandlingen i saker som involverer datasentre, med mindre det foreligger spesielle omstendigheter.
Regjeringens konsesjonsplaner endrer ikke dagens kø
Samme dag varslet regjeringen at den tar sikte på en konsesjonsordning for etablering og drift av både nye og eksisterende datasentre. Regjeringen vil også se på tilknytningsplikten, hvilken kapasitet nettselskapene skal holde av til samfunnskritisk forbruk, og om stort nytt forbruk skal dekke en større del av kostnadene til nettutbygging og systemdrift.
Dette er varsler om fremtidig regulering. Nettselskapet skal ikke nå rangere datasenteret og industribedriften etter hvilken virksomhet det mener er mest samfunnsnyttig. For de to kundene som venter på kapasitet i samme transformatorstasjon, er det fortsatt køplasseringen, den faktiske kapasiteten i nettet og statusen for den tekniske godkjenningen som må avklares.