Siste KOFA-praksis om miljøbestemmelsen
Innledning
KOFA har i 2026 avsagt flere avgjørelser som berører miljøbestemmelsen i anskaffelses- og forsyningsforskriften § 7-9. Nedenfor gir vi en kort og gjennomgang av de mest sentrale avgjørelsene.
KOFA 2025/1831 (24. mars 2026)
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om parallelle rammeavtaler for entreprenørtjenester.
Oppdragsgiver valgte å ivareta miljø gjennom krav klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, og benyttet dermed unntaket i § 7-9 (4) (krav i stedet for miljø som tildelingskriterium).
KOFA konkluderte med at oppdragsgiver ikke hadde oppfylt begrunnelsesplikten: Begrunnelsen i konkurransedokumentene ble ansett for generell og ikke tilstrekkelig konkret til å vise hvorfor det «klart» ga bedre klima- og miljøeffekt å stille krav enn å vekte et miljøkriterium 30 %.
Bruddet på begrunnelsesplikten medførte imidlertid ikke avlysningsplikt den konkrete feilen i dette tilfellet ikke kunne ha påvirket leverandørenes tilbud.
Oppdragsgiver anførte subsidiært at § 7-9 (4) er i strid med anskaffelsesdirektivet/EØS-retten, herunder at direktivene ikke åpner for en nasjonal regel som pålegger bestemt vekting av tildelingskriterier. KOFA tok ikke stilling til dette i saken.
KOFA 2025/1530 (23. mars 2026)
Saken gjaldt en åpen tilbudskonkurranse om teknisk arrangør til konferansen Jernbaneforum.
Oppdragsgiver hadde lagt til grunn at det ikke var krav om å vekte klima og miljø med 30 %, under henvisning til at anskaffelsen etter sin art hadde uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning ( § 7-9 (5)).
KOFA understreket at terskelen for klima og miljøbelastningen er «uvesentlig» er høy, men aksepterte bruk av unntaket i denne saken ut fra en konkret vurdering. Leveransen bestod i hovedsak av menneskelig arbeidskraft med faglig kompetanse, med begrenset reisevirksomhet.
KOFA 2025/1524 (24. mars 2026)
Saken gjaldt en åpen anbudskonkurranse om mykpapir, renholdsprodukter og engangsprodukter.
Miljø var ivaretatt ved tildelingskriterier (herunder «Miljø – generelt» og «Miljø – transport»). Klagen gjaldt blant annet om evalueringsmodellen i realiteten innebar at miljø ble tillagt lavere vekt enn det konkurransegrunnlaget ga uttrykk for.
KOFA kom til at klagen ikke førte frem, og fant ikke grunnlag for at miljøkriterienes vekt var endret i evalueringen på en måte som innebar brudd på § 7-9.
Oppsummering (praktiske læringspunkter)
KOFA-sakene fra 2026 så langt viser at mange oppdragsgivere fremdeles har utfordringer med å oppfylle negrunnelsesplikten knyttet til unntaket i § 7-9 (4). KOFAs praksis viser at begrunnelsen må være konkret og etterprøvbar, og ikke begrense seg til generelle påstander om at minstekrav «gir bedre miljøeffekt».
Det er imidlertid grunn til å være oppmerksom på at brudd på begrunnelsesplikten ikke automatisk utløser avlysningsplikt. KOFA har i flere saker kommet til at det ikke foreligger avlysninsplikt dersom feilen ikke kan ha påvirket leverandørenes tilbud eller deltakerinteressen.
KOFAs praksis viser at unntaket for “uvesentlig” klimaavtrykk (§ 7-9 (5)) har en høy terskel, men at det må foretas en konkret vurdering og at unntaket blant annet vil være aktuelt i konsulentlignende tjenester hvor det ikke er betydelig reisevirksomhet.
Det er også grunn til å merke seg at det er anført at miljøbestemmelsen i § 7-9 er i strid med anskaffelsesdirektivene/EØS-retten, uten at KOFA så langt har realitetsbehandlet dette spørsmålet. Problemstillingen er omdiskutert, men har fått økt oppmerksomhet den senere tid, og flere oppdragsgivere har nå fremmer denne innsigelsen som en subsidiær anførsel. Anførselen er reist i alle fall i én sak avgjort i 2026 og i én sak avgjort i desember 2025. Det blir derfor interessant å se om – og i hvilken utstrekning – KOFA og/eller domstolene vil ta stilling til spørsmålet i kommende saker.