RME justerer – men endrer ikke kursen: Ny rapport om nettinvesteringer og insentiver

Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har nylig publisert en rapport som analyserer insentivene for nettinvesteringer i dagens reguleringsmodell. Bakgrunnen er en pågående diskusjon i bransjen om hvorvidt inntektsrammereguleringen i tilstrekkelig grad stimulerer til nødvendige investeringer i nettet, særlig i en situasjon preget av sterk etterspørselsvekst og økende press på kapasiteten.

Rapporten gir en bred gjennomgang av både økonomiske, regulatoriske og strukturelle forhold. Samtidig gir den et tydelig signal om hvordan RME vurderer dagens modell – og ikke minst hvilke endringer som ikke anses nødvendige.

Ikke manglende investeringsvilje – men systemkompleksitet og usikkerhet

Et sentralt utgangspunkt for analysen er RMEs vurdering av hva som faktisk driver investeringsbeslutninger i nettselskapene. Her avviser RME i realiteten et premiss som har vært fremtredende i deler av debatten, nemlig at nettselskapene ikke har tilstrekkelige økonomiske insentiver til å investere.

Tvert imot anfører RME at hovedutfordringen ikke er manglende investeringsvilje, men en kombinasjon av sterk og usikker etterspørselsvekst, lange ledetider og krevende planleggingsprosesser. Det fremheves også at analyser som konkluderer med svake insentiver, i noen tilfeller kan være påvirket av hvordan reguleringsmodellen er forstått og anvendt.

Dette er et viktig signal. RME legger til grunn at dagens modell i utgangspunktet gir grunnlag for lønnsomme investeringer, og at utfordringene i større grad ligger i usikkerhet og gjennomføring enn i selve reguleringen.

Timingutfordringer anerkjennes – men anses ikke som systemfeil

Rapporten adresserer også problemstillingen knyttet til timing av investeringer. Det har vært fremhevet at reguleringen kan gi insentiver til å utsette investeringer, blant annet som en konsekvens av hvordan kostnader og avkastning slår inn over tid.

RME anerkjenner at slike effekter kan oppstå, særlig i overgangsperioder. Samtidig understrekes det at dette ikke anses som en systematisk svakhet ved modellen over tid. Dette innebærer at RME ikke ser behov for grunnleggende endringer i reguleringen for å håndtere slike forhold.

Vurderingen er dermed nyansert: utfordringen eksisterer, men anses ikke å ha et omfang som tilsier strukturelle grep.

Flaskehalsene ligger utenfor reguleringen

En av de mest sentrale konklusjonene i rapporten er at de viktigste begrensningene for nettutvikling ikke ligger i reguleringsmodellen.

RME peker særlig på forhold som flaskehalser i transmisjonsnettet, lange konsesjonsprosesser og betydelige leveransetider som de mest fremtredende årsakene til forsinkelser og begrensninger i nettutbyggingen.

Rapporten indikerer at selv en vesentlig endring av reguleringsmodellen ikke nødvendigvis ville løst de mest sentrale utfordringene.

Målrettede tiltak – ikke systemendring

På bakgrunn av analysen er RMEs tilnærming tydelig: utfordringene skal ikke møtes med brede, generelle endringer i reguleringsmodellen, men gjennom mer målrettede tiltak.

Rapporten gir ikke støtte til tiltak som økt avkastningsnivå, endringer i normandeler eller generelle justeringer av inntektsrammereguleringen. I stedet legges det opp til justeringer som adresserer konkrete utfordringer i ulike faser av investeringsløpet.

Dette inkluderer blant annet tiltak knyttet til dekning av kostnader i tidligfase, håndtering av kapitalbinding i byggeperioden og insentiver knyttet til økt kapasitet i nettet.

Samlet sett innebærer dette en strategi hvor reguleringen videreutvikles innenfor eksisterende rammer, fremfor å bli gjenstand for større strukturelle endringer.

Økt oppmerksomhet på modenhet og faktisk etterspørsel

Et underliggende tema i rapporten er utfordringen knyttet til usikker etterspørsel, særlig i forbindelse med nye og store effektuttak.

Dette har blant annet gitt opphav til tiltak knyttet til modenhetskrav i tilknytningsprosesser. Selv om dette ikke nødvendigvis er hovedtema i rapporten, fremstår det som en viktig del av den samlede regulatoriske utviklingen.

Bakgrunnen er behovet for å sikre at nettkapasitet ikke reserveres til prosjekter som ikke realiseres, og at investeringsbeslutninger baseres på et mer robust og realistisk etterspørselsgrunnlag.

En tydelig regulatorisk linje

Samlet sett gir rapporten et klart bilde av RMEs regulatoriske ståsted.

For det første opprettholdes tilliten til hovedtrekkene i dagens reguleringsmodell. For det andre anerkjennes konkrete utfordringer knyttet til timing, usikkerhet og gjennomføring. For det tredje velger RME å adressere disse gjennom målrettede tiltak, fremfor brede systemendringer.

Dette kan oppsummeres som en dynamisk tilnærming til reguleringen: modellen justeres der det er nødvendig, men de grunnleggende strukturene ligger fast.

Avsluttende bemerkninger

For nettselskapene innebærer dette at forventninger om mer omfattende regulatoriske lettelser eller økte generelle insentiver til nettinvesteringer neppe vil bli innfridd på kort sikt.

Samtidig peker rapporten på andre forhold som i praksis kan være vel så avgjørende for tempo og gjennomførbarhet i nettutbyggingen, herunder konsesjonsprosesser, leverandørkapasitet og utviklingen i etterspørselen.

Den videre utviklingen av regelverket vil derfor trolig være preget av justeringer og presiseringer innenfor eksisterende rammer, snarere enn gjennomgripende reformer av selve reguleringsmodellen.

Vi i SVW forventer at rapporten kommer til å føre til diskusjoner i bransjen fremover.

Rapporten kan lases ned her.