Ved anskaffelser over EØS-terskelverdiene skal oppdragsgiver fastsette en karensperiode på minst 10 dager før kontrakten kan inngås. Men hvordan skal disse dagene beregnes?
Karensperioden beregnes i kalenderdager
Etter forsyningsforskriften § 21-2 skal karensperioden være minst 10 dager, regnet fra dagen etter at meddelelsen om valg av leverandør er sendt. Dersom oppdragsgiver har gjort unntak fra kravet om elektronisk kommunikasjon, er minimumsperioden 15 dager.
Beregningen reguleres av forskrift av 4. desember 1992 nr. 910 om tidsfrister i EØS-avtalen, jf. artikkel 3.
Utgangspunktet er at karensperioden beregnes i kalenderdager. Det betyr at også lørdager, søndager og helligdager inngår i beregningen, jf. artikkel 3 nr. 3.
Det er imidlertid en viktig unntaksregel: Dersom karensperiodens siste dag faller på en lørdag, søndag eller helligdag, forlenges perioden til utløpet av neste virkedag, jf. artikkel 3 nr. 4.
Et praktisk eksempel
Oppdragsgiver sender meddelelsen om valg av leverandør fredag 30. oktober 2026. Ved en karensperiode på 10 dager vil karensperioden da løpe til og med mandag 9. november. Kontrakten kan tidligst inngås tirsdag 10. november.
En felle for oppdragsgiver
Fristreglene kan lett bli en felle for oppdragsgiver. Dersom man ikke er oppmerksom på reglene for fristberegning, risikerer man å inngå kontrakt før karensperioden er utløpt, i strid med forskriftens krav. Kontroller derfor alltid hvilken dato karensperioden faktisk utløper, før karensperioden fastsettes og kontrakten signeres.