Deling av overskuddsproduksjon - NVEs veileder
Delingsløsningen for overskuddsproduksjon har på kort tid blitt et praktisk viktig virkemiddel for både eiendomsaktører og næringsområder. Samtidig ser vi at det dukker opp flere praktiske og rettslige problemstillinger som ikke løses direkte av forskriftsteksten. NVE har derfor utarbeidet en egen veileder.
Veilederen er i sin helhet tilgjengelig her.
Vi SVW har imidlertid laget en kortfattet oppsummering av noen av de mest sentrale punktene i veilederen:
1. Avregning time-for-time og håndtering av overskudd
Forskriften åpner for deling av overskuddsproduksjon, men sier lite om hvordan dette skal håndteres i avregningen. Veilederen presiserer at deling skjer time-for-time, at forbruk aldri kan bli negativt, og at eventuelt overskudd registreres som virtuell innmating. Dette er operasjonelle valg som ikke følger direkte av forskriftsteksten, men som i praksis definerer ordningens økonomiske effekt.
2. Avgrensning av effektgrenser til delingsdeltakende produksjon
Veilederen presiserer at effektgrensene på 1 MW (eiendom) og 5 MW (næringsområde) kun gjelder produksjonsanlegg som faktisk deltar i delingsløsningen. Øvrig produksjon kan eksistere parallelt og leveres til nettet, og større anlegg kan splittes. Dette er en viktig, og relativt næringsvennlig, presisering som ikke uten videre kan utledes av forskriftens ordlyd alene.
3. Kraftleverandørkrav og praktiske konsekvenser for kundene
Veilederen beskriver at mottakere av delt produksjon må ha kraftleverandør med balanseansvar for både forbruk og produksjon, og at manglende tilpasning kan føre til leveringsplikt. Forskriften regulerer ikke denne sanksjonskjeden direkte. Veilederen tydeliggjør dermed praktiske konsekvenser som følger av balanseansvarsregimet og Elhub-oppsettet, snarere enn av delingsbestemmelsene i seg selv.
4. Konkretisering av «samme næringsområde»
For deling etter reglene om næringsområder gir veilederen omfattende føringer for hvordan begreper som samarbeid, fellesfunksjoner og delt infrastruktur skal forstås. Forskriften bruker åpne og skjønnsmessige kriterier, mens veilederen gir detaljerte eksempler og dokumentasjonsforventninger. Dette reduserer tolkningsrommet betydelig og vil i praksis være styrende for nettselskapenes vurderinger.
5. Håndtering av kapasitetskonflikter og prioritet
Veilederen erkjenner at regelverket ikke regulerer hvordan kapasitet skal fordeles dersom flere delingsløsninger samlet overskrider effektgrensen i et næringsområde. Samtidig forutsettes det at nettselskapene etablerer rutiner for hvordan dette skal håndteres, basert på de alminnelige prinsippene knyttet til nøytral og ikke-diskriminerende opptreden. Dette er ikke en forskriftsfestet løsning, men en normerende utfylling med potensielt stor rettslig betydning.
6. Spesifikke krav til fakturautforming
Veilederen presiserer at faktura til forbrukere skal vise hvor mye forbruket er redusert som følge av delt produksjon. Dette er en detaljering av generelle fakturakrav, og gir et konkret informasjonskrav som ikke følger direkte av delingsbestemmelsene i forskriften.
Avslutning
Samlet sett tilfører veilederen ingen nye rettigheter eller plikter i formell forstand, men den binder delingsordningen tett til Elhub-systemets funksjonalitet og fyller åpne forskriftsbegreper med konkret innhold. For aktører som planlegger eller deltar i delingsløsninger, er veilederen derfor i praksis like viktig som forskriften selv – og på enkelte punkter mer styrende enn ordlyden isolert sett skulle tilsi.
I hvilken grad veilederen er tråd med prinsippene i forskriften tar vi ikke stilling til i denne omgang.