Ny beredskapsbestemmelse - et for lite skritt i riktig retning
Torsdag 29. januar 2026 behandler Stortinget Næringskomitéens forslag til endringer i anskaffelsesloven. I denne forbindelse er det grunn til å merke seg forslaget til ny § 5d, som lyder som følger:
«§ 5d Sikkerhet og beredskap. Oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier i alle ledd av en anskaffelsesprosess for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn. Oppdragsgiver bør vurdere å stille slike krav i anskaffelser der det er relevant.»
Ifølge forarbeidene (Prop. 147 L (2024–2025)) er formålet med bestemmelsen å bevisstgjøre oppdragsgivere om å vurdere om det foreligger særlige sikkerhets- og beredskapshensyn som er relevante for den konkrete anskaffelsen.
Bevisstgjøring er positivt. Samtidig er det verdt å påpeke at bestemmelsen i liten grad tilfører noe materielt nytt. Den gir heller ikke oppdragsgiver nye verktøy for å håndtere sikkerhets- og beredskapshensyn i praksis. Dette er en krevende problemstilling som mange innkjøpere i nettselskaper møter stadig oftere.
Departementet anerkjenner riktignok behovet for oppdatert veiledning på området. I Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)) varsles det at departementet vil bidra til god veiledning om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser. Videre påpeker departementet at oppdragsgiver kan se hen til § 8-8 i forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser (fosa), som angir konkrete krav oppdragsgiver kan stille til forsyningssikkerhet i en anskaffelse. Kravene i fosa kan være til hjelp, men utgjør ikke et tilstrekkelig verktøy for å møte de beredskapsutfordringene nettselskapene står i sine anskaffelsesprosjekter.
Det er behov for en videreutvikling og forbedring av regelverket på dette punktet. Den nye sikkerhets- og beredskapsbestemmelsen gir etter vårt syn uttrykk for en for passiv tilnærming fra departementet på et område som er svært viktig og stadig mer aktuelt.