Sakskostnader ved skjønn – hvor langt rekker nettselskapets ansvar?

Etter skjønnsprosessloven § 54 plikter nettselskaper å dekke grunneiernes nødvendige utgifter i forbindelse med skjønn, herunder utgifter til juridisk bistand. Bestemmelsens første ledd lyder slik:

“Saksøkeren skal erstatte saksøkte nødvendige utgifter i anledning av skjønnssaken.”

Kravet om nødvendighet innebærer imidlertid flere begrensninger, blant annet når det gjelder hvilke krav og grunnlag grunneierne gjør gjeldende under skjønnet. I Rt-1997-1245 uttalte Høyesterett følgende om hvilke kostnader som kan kreves dekket etter skjønnsprosessloven § 54:

«Nødvendige omkostninger må omfatte alle omkostninger som har tjent til å få saken forsvarlig behandlet eller opplyst. Som utgangspunkt må omkostningsansvaret også omfatte omkostninger ved behandlingen av krav og grunnlag som ikke har ført frem. Men dette kan ikke gjelde uten unntak. Tilleggsutgifter som påløper ved behandling av krav eller grunnlag som – ut fra en romslig vurdering – ikke hadde rimelig utsikt til å føre frem, kan ikke anses som ‘nødvendige utgifter’.»

Uttalelsen innebærer at nettselskaper som et utgangspunkt også må dekke kostnader knyttet til krav og grunnlag som ikke fører frem. Det gjelder likevel ikke tilleggsutgifter som skyldes krav eller grunnlag som, selv etter en romslig vurdering, ikke hadde rimelig utsikt til å føre frem. Dette er et viktig utgangspunkt ved vurderingen og eventuell moderering av grunneiernes sakskostnadskrav i skjønnssaker.