Kan midlertidige anlegg tarifferes etter § 17-6?
I prinsippet er midlertidige tilknytninger, som byggestrøm, en ordinær tilknytning som skal tarifferes etter hovedregelen etter (det som tidligere ble benevnt), kontrollforskriften § 16-1. Dette skaper imidlertid en rekke nye problemstillinger, herunder hvordan 10-års regelen i 2. ledd skal håndteres.
En “enklere” vei er å tariffere slike tilknytninger gjennom § 17-6:
§ 17-6. Tariffering av særskilte tjenester
Nettselskapet kan fastsette tariffer for særskilte tjenester hos kunden. Slike tariffer skal reflektere kostnadene forbundet med tjenesten.
RME bekreftet denne forståelsen i vedtak datert 10. mai 2024:
NVE har i tidligere forvaltningspraksis lagt til grunn at midlertidig fra/tilkobling av eksisterende og nye tilknytninger er en tjeneste som må forventes levert av nettselskapet. Kostnadene forbundet med at kunden ber om en slik tjeneste kan derfor ikke kreves dekket av kunden med hjemmel i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-4 bokstav b.
Nettselskapene har imidlertid anledning til å tariffere kunden for særskilte tjenester, gitt at tariffen reflekterer kostnadene forbundet med tjenesten, jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6. I tillegg skal alle tariffer og vilkår samles skriftlig, og være lett tilgjengelig for nettkundene, jf. forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 13-5 tredje ledd.
Betydningen av denne uttalelsen blir tydelig når den ses i sammenheng med tidligere forvaltningspraksis, eksempelvis vedtak av 15. juli 2016:
Betaling nettselskapet krever for tilknytning til nettet, enten i form av permanent tilknytning eller midlertidig tilknytning, er som hovedregel å anse som et anleggsbidrag. Eventuelt kan nettselskapet fastsette egne tariffer for særskilte tjenester som skal reflektere kostnaden forbundet med tjenesten. Til- og frakobling kan være typiske eksempler på særskilte tjenester med fastsatte tariffer.
Tariffering av midlertidige tilknytninger etter § 17-6 hviler imidlertid på en del forutsetninger, blant annet at det er mulig å definere standardiserte kostnadsstrukturer basert på erfaringstall. Kostnadsstrukturen kan finmaskes slik at den blir mest mulig presis.