Kontraktsvarighet

Hvor lang varighet kan en kontrakt ha? I det følgende ser vi på enkelte skranker for varigheten til kontrakter som inngås etter anskaffelsesregelverket, særlig for anskaffelser over EØS-terskelverdi.

Anskaffelsesregelverket setter enkelte skranker for kontrakters varighet. For rammeavtaler følger en slik begrensning av forsyningsforskriften § 22-1 (4), som har følgende ordlyd:

“Oppdragsgiveren kan ikke inngå rammeavtaler for mer enn åtte år, med mindre det foreligger særlige forhold, for eksempel knyttet til avtalens formål, investeringskostnader eller brukernes behov”

Utgangspunktet er med andre ord at oppdragsgivere ikke kan inngå rammeavtaler for mer enn åtte år, med mindre det foreligger særlige forhold som kan begrunne en lengre varighet.

Varigheten for andre kontrakter enn rammeavtaler (“alminnelige kontrakter”) er ikke uttrykkelig regulering i forsyningsforskriften. En alminnelig kontrakt kan, noe forenklet sagt, enten inngås som en tidsubegrenset eller som en tidsbegrenset kontrakt. I en tidsubegrenset kontrakt er det ikke satt en bestemt varighet på kontraktsperioden, mens en tidsbegrenset kontrakt uttrykkelig regulerer kontraktsvarigheten.

Muligheten for å inngå tidsubegrensede kontrakter innenfor anskaffelsesregelverket følger implisitt av forsyningsforskriftens § 5 (1). EU-domstolens og KOFA har lagt til grunn at det ikke i seg selv er et brudd på regelverket å inngå en tidsubegrenset kontrakt, men gitt uttrykk for skepsis overfor slike avtaler, se blant annet EU-domstolens avgjørelse i sak C-454/06 (Pressetext) premiss 74 og KOFA 2011/58 og KOFA 2011/65. KOFA har også lagt til grunn at det ut fra hensynet til konkurranse vil kunne oppstå en plikt for oppdragsgiver til å si opp en tidsubegrenset kontrakt, se for eksempel. KOFA 2011/58.

De grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene om konkurranse og forholdsmessighet kan også sette setter rammer for hvor lang kontraktsvarighet som kan settes for alminnelige tidsbegrensede kontrakter. Forsyningsforskriftens regler om rammeavtaler er i stor grad basert på disse prinsippene. Selv om enkelte særskilte hensyn gjør seg gjeldende for rammeavtaler, bør det derfor også utvises varsomhet med å inngå alminnelige kontrakter med en varighet på mer enn åtte år, med mindre dette kan begrunnes i særlige forhold.

Hvor lang varighet en kontrakt kan ha beror i henhold til retts- og KOFA-praksis på en konkret vurdering av blant annet avtalens gjenstand og kompleksitet, herunder formålet med avtalen, investeringskostnader, byttekostnader, teknisk levetid, behov for etablerings- og utviklingsperioder, operasjonell risiko ved leverandørbytte m.m.

De ovennevnte momentene innebærer at det i mange tilfeller vil kunne forsvares at avtaler inngås med en varighet på mer enn åtte år. Etter vår vurdering tilsier også fleksibiliteten i forsyningsregelverket at det bør være større adgang til å inngå kontrakter med lengre varighet i forsyningssektoren enn i “klassisk” sektor. Som eksempel kan det eksempelvis i mange tilfeller argumenteres godt for at komplekse teknologiske anskaffelser, som ERP-systemer og systemplattformer for driftssentraler m.m. kan inngås med en varighet på betydelig mer enn åtte år. Vær imidlertid oppmerksom på at vurderingen av hvilken kontraktsperiode som er tillatt må foretas konkret i hvert enkelte tilfelle basert på reglene i forsyningsforskriften, herunder retningslinjene som er trukket opp i praksis fra domstolene og KOFA