Opsjoner og anskaffelsens verdi

En opsjon gir, kort fortalt, en rett, men ingen plikt, til å anskaffe ytterligere tjenester, varer og arbeid eller til å forlenge avtaleperioden m.m. på forhåndsfastsatte vilkår. En opsjon kan eksempelvis være et nyttig virkemiddel når man ikke vet nøyaktig hvilke behov som vil oppstå i forbindelse med innkjøpet, eller når man ønsker fleksibilitet knyttet til lengden på kontraktsperioden.

Vi har imidlertid erfart at ikke alle er bevisste på at verdien av opsjonene må medregnes når man skal fastsette kontraktesns verdi i forhold til EØS-terskelverdiene. Dette gjelder både opsjoner på kjøp av ekstra tjenester/varer, og opsjoner på forlengelser av kontraktsperioden mv.

Regelen om at man må hensynta opsjoner i beregningen av kontraktens verdi følger av forsyningsforskriften § 5-3 (1), som lyder som følger:

“Oppdragsgiveren skal beregne kontraktens verdi på grunnlag av et anslag over den samlede betalingen ekskl. mva, inkludert enhver form for opsjon som er fastsatt i anskaffelsesdokumentene. Eventuelle betalinger eller premier til leverandørene skal tas med i beregningen”. [vår utheving]

Denne bestemmelsen blir særlig aktuell i anskaffelser hvor opsjonene medfører at kontrakten verdi blir høyere enn EØS-terskelverdi. Terskelverdiene er per i dag NOK 4,6 millioner eksl. mva for varer og tjenester og NOK 57,8 millioner eksl. mva. Dersom man gjennomfører innkjøp over terskelverdiene uten å kunngjøre konkurransen på Doffin/TED eller gjennom en kvalifikasjonsordning (eks. Achilles UNCE), vil dette som hovedregel utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse. I et slikt tilfelle er man eksponert for flere sanksjoner, blant annet overtredelsesgebyr fra KOFA på inntil 15 % av kontraktens verdi.

Husk derfor på å medregne opsjoner når du beregninger anskaffelsens verdi. Dette kan være avgjørende for å unngå å gjøre en ulovlig direkteanskaffelse.