Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier

Kontrollforskriften har en egen bestemmelse i § 17-9 som regulerer “tariff for ikke-fjernavleste måleverdier”. Bestemmelsen trådte i kraft 1. februar 2021, og har følgende ordlyd:

“Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler. Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.

Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år.”

Tidligere ble merkostnader forbundet med å håndtere og kontrollere måleverdier for kunder som ikke har fjernavlest måler tariffert etter § 17-6 som en særskilt nettjeneste. Med virkning fra 2021 ble imidlertid tariffering av slike forhold flyttet til § 17-9. Om bakgrunnen for dette vises det til NVEs uttalelser i rapport 3/2020:

«I forskrift om kontroll av nettvirksomhet foreslår vi å fastsette en tariff for håndtering og kontroll av manuelt avleste måledata. Nettselskapene kan i dag selv beregne en slik tariff for å dekke merkostnader forbundet med disse aktivitetene, etter forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-6. Forslaget om endring innebærer at størrelsen på denne tariffen blir standardisert, ved at beløpet blir fastsatt i forskrift.»

Etter innføring av en egen bestemmelse i § 17-9, er det nå standardisert hvilken tariff nettselskapene er forpliktet til å legge til grunn for tariffering av slike tjenester.

Forrige
Forrige

Utfordringer med lokale forskrifter

Neste
Neste

Forslag til endringer i energiloven - etterundersøkelse og omgjøring