Betydningen av byggherrens egen prosjektering i en totalentreprisekontrakt

Frostating lagmannsrett har i en nylig avsagt dom klargjort betydningen av byggherrens egen prosjektering i en totalentreprisekontrakt.

Vi har tidligere berørt det såkalte «entrepriserettslige funksjonsfordelingsprinsippet», blant annet i dette nyhetsbrevet. Prinsippet innebærer i korte trekk, slik lagmannsretten i den nylig avsagte dommen beskriver det, at «hver av partene har risikoen for svikt på eget funksjonsområde». I dommen ble prinsippet satt på spissen.

I saken hadde partene inngått en totalentreprisekontrakt etter NS 8407 knyttet til oppføringen av en industrihall. I henhold til standardens protokoll, benyttes denne standarden som kjent normalt der totalentreprenøren «påtar seg hele eller vesentlige deler av prosjekteringen og utførelsen av et byg- eller anleggsarbeid». I saken for lagmannsretten var imidlertid partene uenige om det var byggherren eller totalentreprenøren som var ansvarlig når det viste seg at prosjekteringen av industrihallens ventilasjonsanlegg ikke hadde vært tilstrekkelig og ledet til at ventilasjonsanlegget ikke hadde nødvendige kapasiteter.

Byggherren anførte at i og med at det var inngått en totalentreprisekontrakt, så måtte det være entreprenøren som hadde ansvaret for prosjekteringen. Entreprenøren mente derimot at det måtte være byggherrens som var ansvarlig, ettersom byggherren, gjennom konkurransegrunnlaget, hadde beskrevet en sammensatt leveranse, hvor det allerede forelå en detaljert beskrivelse av ventilasjonsanlegget som bygde på byggherrens forprosjekt.

Lagmannsretten konkluderte i samsvar med totalentreprenørens anførsler, og påpekte at byggherren hadde risikoen for den prosjektering som byggherren hadde foretatt, ettersom det heller ikke var avtalt at entreprenøren skulle overta risikoen for denne prosjekteringen. I tillegg hadde byggherren krevd at det ble benyttet navngitte produkter. Disse ytelsene, som altså var ytelsene som medførte at ventilasjonsanlegget ikke fungerte tilfredsstillende, hadde byggherren – i henhold til funksjonsfordelingsprinsippet – risikoen for. Byggherren kunne derfor ikke høres med at entreprenørens prosjektering og utførelse hadde vært mangelfull.

Lagmannsretten vurderte også om entreprenøren hadde overholdt sin undersøkelses- og varslingsplikt knyttet til svikten i byggherrens prosjektering, men konkluderte med at entreprenøren hadde varslet i tilstrekkelig grad.

Dommen illustrerer godt at byggherrer, som nettselskapene, må være bevisste på at man i utgangspunktet selv bærer risikoen for den prosjektering man bidrar med i et prosjekt, selv om det er avtalt bruk av NS 8407 (dette adresseres for øvrig også i denne ukens nyhetsbrev, men med «motsatt» fortegn). Det kan derfor ofte være fornuftig å vurdere om man skal avtale at entreprenøren overtar risikoen for byggherrens prosjektering.