Avtaleskjønn som en “mellomløsning” ved grunnerverv
Når nettselskaper skal erverve rettigheter til å etablere nettanlegg over annen manns grunn kreves det enten avtale eller ekspropriasjon. De aller fleste saker løses i minnelighet, og det er kun et fåtall av sakene som går til ekspropriasjon.
En del av sakene som i utgangspunktet ville gått til ekspropriasjon, vil imidlertid ofte kunne løses på en enklere måte gjennom såkalt avtaleskjønn. Dette er praktisk i tilfeller hvor grunneier ikke motsetter seg tiltaket som sådan, men hvor partene ikke kommer til enighet om erstatningen.
En avtale om avtaleskjønn innebærer at partene er enige om deres rettigheter og plikter etter avtalen, men hvor det avtales at erstatningen skal fastsettes etter rettens skjønn etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper.
Et avtaleskjønn er slik sett en form for «mellomløsning» som innebærer at man unngår ekspropriasjon, men likevel må gjennomføre skjønn for domstolen for å få utmålt erstatningen grunneier har krav på etter avtalen.
En slik fremgangsmåte vil for nettselskapene være tids- og kostnadsbesparende.
I avtalen vil det fremgå at erstatningen skal utmåles etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper, og på den måten sikres grunneier sitt grunnlovsfestede krav på full erstatning etter Grunnloven § 105. Videre vil avtalen om avtaleskjønn danne grunnlaget for å begjære skjønn, jf. skjønnsprosessloven § 4.
Både REN-malene og nettselskapenes egne maler kan benyttes ved inngåelse av avtale om avtaleskjønn, men med den modifikasjon at punktet om erstatning må justeres.